Ulike lesestrategier

Vi har foreslått lesestrategier for forskjellige typer tekst tilpasset forskjellige hensikter og mål med å lese dem. Forslagene inneholder detaljerte planer. Du kan derfor hoppe rett til de kapitlene som interesserer deg, uten å måtte lese alle de foregående. Følgende litteratur er gjennomgått:

• Fagbøker
• Fagartikler
• Rapporter, utredninger og tilsvarende tekster
• Bruksanvisninger
• Blader og tidsskrifter
• Aviser
• Skjønnlitteratur
• Brev
• Internett

Lese fagbøker

Vi skal her se på forskjellige lesestrategier for fagbøker, avhengig av hva som er hensikten med lesingen.

Bestemme om du skal lese en fagbok

Hovedprinsippet i denne strategien er at du leser til du tar en beslutning om du skal lese boka eller ikke. Du trenger derfor ikke gjennomføre alle punktene under. Du leser grundigere og grundigere helt til du kan ta denne beslutningen. Du kan gå fram slik:

1. Les forsiden, baksiden og innsiden av omslaget. Dette gir en oversikt over bokas innhold.
2. Les innholdsfortegnelsen. Hva er den røde tråden?
3. Fotoles boka. Dette gir en oversikt over struktur og innhold.
4. Skumles i boka. Dette gir et bedre inntrykk av innholdet og kvaliteten. Les innledning, sammendrag, figurer, tabeller, stikkordregister, referanser eller enkelte utvalgte deler av teksten.
5. Er du fremdeles i tvil om du skal lese boka kan du skumlese mer grundig.

Lese en fagbok for å få oversikt over hva den inneholder

1. Les forsiden, baksiden og innsiden av omslaget.
2. Les innholdsfortegnelsen.
3. Fotoles boka.
4. Skumles boka.
5. Hvis du vil ha en enda bedre oversikt over innholdet, kan du hurtiglese de mest aktuelle delene av boka.

Lese en fagbok for å være faglig orientert om innholdet

1. Skaff deg oversikt slik som forklart over.
2. Skumles boka. Merk deg det du vil lese mer grundig (sett strek i margen). Du kan også skanne boka etter skumlesingen for å finne det du vil lese grundigere.
3. Gjenkall hva du husker fra skumlesingen. Still spørsmål du ønsker besvart ved å lese teksten. Bestem hva du vil lese og hvordan (lesemåter).
4. Les boka eller de delene du har bestemt.
5. Les eventuelt deler av boka mer grundig med reflekterende lesing.
6. Gjenkall hva du husker. Har du funnet svar på spørsmålene? Er det noe du vil repetere eller se grundigere på?
7. Repeter ved å fotolese og skumlese boka.
8. Lag eventuelt notater og hjernekart for å huske eller bruke det senere.

Lese en fagbok under utdannelse

Leser du en fagbok for å gå opp til eksamen og må kunne og huske innholdet, bør du gå grundigere fram enn strategiene ovenfor.

En hensiktsmessig 5-punkts lesestrategi kan være:

1 Forberedelsen

• Klargjør de overordnede mål og hensikten med å lese boka.
• Klargjør hvilke mål du har med å lese boka. Ta utgangspunkt i de kravene som stilles i faget. Det kan være å kunne gjengi eller anvende stoffet i boka, bruke metoder og teknikker til å løse oppgaver, eller andre ting. Bestem deg for hvor godt du skal kunne pensum (Jf. punkt 1 ovenfor). Hvilken karakter har du som mål å få?

2 Oversikt

• Les bokas forside, bakside og innsiden av omslaget.
• Les innholdsfortegnelsen. Les den så en gang til og merk deg oppbygningen av kapitler og underkapitler. Hva er den røde tråden? Tenk etter hva innholdet kan være i kapitlene og underkapitlene. Dette vil få tankene i gang og skjerpe oppmerksomheten og konsentrasjonen når du begynner å lese.
• Les stikkordlista bak i boka (hvis den finnes).
• Fotoles boka. Gjenkall det du husker.
• Skumles bokas forord, innledning eller introduksjon. Eventuelt hurtigles den hvis den inneholder viktig informasjon.
• Skumles hele boka, også det som ikke er pensum. Dette for å få en god oversikt over helheten og hvordan de enkelte deler hører inn i denne. Gjenkall det du husker.
• Superles alt som er pensum i boka. Alternativt «les» i et tempo som er 2-3 ganger så høyt som din maksimale lesehastighet. La blikket feie over linjene. Gjenkall det du husker.

3 Detaljer

• Studer teksten grundig. Legg opp leseøkter som forklart i kapittel 14.12. Reflekterende lesing og oppgaveløsing står ofte sentralt her. Lag også notater eller hjernekart. Disse kan du bearbeide senere når du har fått bedre oversikt og forståelse.

4 Oversikt

• Repeter. Du kan repetere ved å lese boka, notatene og oppgaveløsningene. Repeter i boka slik:
  • Fotoles hele boka, også det som ikke er pensum.
  • Skumles pensum.
  • Superles pensum. Alternativt «les» med 2-3 ganger din maksimale lesehastighet.
  • Skumles pensum en gang til.
  • Fotoles hele boka, også det som ikke er pensum.

5 Etterarbeid

• Repeter og gjenkall om hverandre. Bearbeid notatene eller hjernekartene. Gjør oppgaver. Hvis det inngår oppgaveløsning som en del av pensum, må du også legge det inn mellom leseøktene. Du kan gjerne legge opp rene leseøkter eller oppgaveløsningsøkter eller en kombinasjon.

Lese fagartikler

Hvordan du leser fagartikler avhenger av hva som er hensikten med lesingen og hvor mye tid du har til rådighet. De framgangsmåtene som er forklart for lesing av fagbøker, kan også brukes til fagartikler direkte eller i tilpasset form.

En framgangsmåte for å lese en fagartikkel er:

1. Klargjør hensikt og mål med å lese artikkelen.
2. Fotoles artikkelen.
3. Les sammendraget (abstraktet), og eventuelt diskusjonen.
4. Les overskrifter.
5. Les definisjoner, uthevet tekst, figurer og tabeller.
6. Vurder så hvordan du videre skal lese artikkelen. Det kan være å:
   • Skumlese den og la det bli med det.
   • Skumlese og så hurtiglese gjennom artikkelen.
   • Skumlese, hurtiglese og så lese reflekterende hele eller deler av artikkelen.
7. Gjenkall i hukommelsen det du har lest.
8. Repeter det du vil repetere. For eksempel skumles artikkelen en gang til.
9. Fotoles artikkelen en siste gang.
10. Lag eventuelt notater eller hjernekart av det du vil huske eller bruke senere.

Lese rapporter, utredninger og tilsvarende tekster

Du starter alltid med å klargjøre hvorfor skal lese en rapport, utredning eller annen tilsvarende tekst. Deretter velger du framgangsmåte. Vi skal nedenfor se på ulike måter å lese denne type litteratur på. For enkelhets skyld kaller vi det å lese en rapport.

Få oversikt over rapportens innhold

1. Fotoles rapporten.
2. Les sammendraget.
3. Les innholdsfortegnelsen. Noen ganger er dette nok, hvis ikke gå videre.
4. Skumles rapporten. Gjenkall hva du husker.
5. Les eventuelt spesielle deler av rapporten mer nøye, for eksempel sammendraget og konklusjonen.
6. Fotoles rapporten til slutt.

Få med deg rapportens viktigste informasjoner

1. Fotoles rapporten.
2. Les sammendraget.
3. Les innholdsfortegnelsen.
4. Les overskriftene.
5. Skumles rapporten. Gjenkall hva du husker.
6. Les de viktigste forutsetningene rapporten bygger på og dens konklusjoner. Gjenkall hva du husker.
7. Repeter eventuelt noe av det du leste og/eller les det grundigere.
8. Fotoles rapporten på ny.
9. Lag eventuelt notater eller hjernekart med de viktigste informasjonene.

Lese bruksanvisninger

Det finnes mange ulike typer bruksanvisninger, fra helt korte og enkle til tykke og omfattende manualer. Hvordan du leser en bruksanvisning, avhenger av type bruksanvisning og hva hensikten og målet med lesingen er. Noen ganger må du lese bruksanvisningene nøye. Dette kan for eksempel gjelde bruksanvisningene som følger med en PC eller programvare. Vanligvis vil du ikke trenge å lese bruksanvisningene så nøye.

Du kan lese bruksanvisninger slik:

1. Klargjør hensikt og mål med å lese bruksanvisningen.
2. Fotoles bruksanvisningen.
3. Les innholdsfortegnelsen.
4. Skann bruksanvisningen og finn de delene du trenger å lese.
5. Les bruksanvisningen grundig punkt for punkt.
6. Utfør i praksis det som står i bruksanvisningen. For et TV-apparat kan det for eksempel være å stille inn kanaler, justere fargene på bildet eller få videoen til å fungere.
7. Repeter hvis det er noe du skal huske.

Lese blader og tidsskrifter

Ukeblader og andre former for tidsskrifter kan være svært forskjellige i struktur og innhold. Du må derfor tilpasse lesingen til det tidsskriftet du leser. En vanlig framgangsmåte er:

1. Fotoles for å få oversikt.
2. Skann for å få finne det du vil lese nøye. Eventuelt les innholdsfortegnelsen.
3. Les det du ønsker på en måte som passer til ditt formål.

Lese tidsskrifter som fagbøker og fagartikler

Noen tidsskrifter er bygd opp på samme måte som fagbøker, med innholdsfortegnelse og klart adskilte kapitler i form av artikler. Disse kan du lese på tilsvarende måter som fagbøker.

Lese tidsskrifter som aviser

Enkelte blader og tidsskrifter kan ha samme oppbygning som aviser. Slike tidsskrifter kan du lese på tilsvarende måter som aviser.

Lese aviser

Når du leser aviser kan du ha forskjellig hensikt og mål avhengig av hva slags stoff du leser i avisene. Eksempler er:

Underholdning

Tegneserier og mye annet stoff i avisene er først og fremst for underholdning. Avhengig av interesser og smak kan du lese mye annet i avisene, kanskje det meste, som underholdning.

Opplysninger for å være orientert

Avisene er en av våre hovedkilder for å holde oss orientert om det som skjer i samfunnet og verden for øvrig. Du kan derfor lese aviser for å få bred informasjon om hva som foregår. Eller du kan lese for å bli informert om det som foregår på et eller flere områder, for eksempel innen politikk, kultur og sport.

Opplysninger til praktisk nytte

Aviser kan inneholde artikler som er til praktisk nytte for deg. Det kan være artikler om ting du bruker, som komfyrer, kjøleskap, videomaskiner, PC-er eller biler. Det kan også være artikler som er nyttige for ting du holder på med, som for eksempel om reisemål, sport, samvær med andre mennesker eller håndarbeid. Artikler og annonser inneholder direkte opplysninger om hva som foregår hvor og når, eller hva du kan få kjøpt. Det kan være informasjon om foredrag, møter, konserter, teater, kino, kurs, servicetilbud eller hvilke varer du kan få kjøpt på tilbud.

Uansett hva dine hensikter og mål med å lese aviser er, kan du få mer ut av lesingen ved å bruke en god lesestrategi. Spesielt hvis du leser flere aviser hver dag. Strategiene beskrevet under eller en kombinasjon av dem, kan kanskje være nyttige også for deg.

Lese aviser

1. Fotoles avisa. Merk deg hva du har lyst til å lese nærmere.
2. Bla gjennom avisa på nytt og les overskrifter og ingresser som du er interessert i. Ingresser er den korte teksten som kan stå i begynnelsen av artikkelen eller innfelt på en markert måte. Ingressen gir et kort sammendrag av det viktigste innholdet i artikkelen. Se også på bildene og les bildeteksten.
3. Les de artiklene du ønsker å lese. Noen kan du bare skumlese, andre superlese eller hurtiglese, og atter andre kan du lese reflekterende. De viktigste informasjonene i en avisartikkel kommer ofte i de 2-3 første avsnittene.
4. Arbeid eventuelt videre med noe av det du har lest.

Hvis du finner opplysninger i avisen som er viktige for deg, bør du dobbeltsjekke med andre kilder også. Aviser kan stå for spesielle synspunkter og forsøker ikke alltid å gjengi virkeligheten så objektivt eller sannferdig som mulig. Det er også begrenset plass i avisene til å utdype stoffet. Journalister som på kort tid skal sette seg inn i og skrive om mange forskjellige ting, har ikke alltid de nødvendige fagkunnskaper til å trekke ut det som er viktig. Framstillingene kan være preget av dette og deres mangel på forståelse innenfor det aktuelle fagområdet. Det kan derfor være nødvendig å kontrollere opplysningene ved å lese andre aviser eller mer troverdige kilder.

Lese skjønnlitteratur

Behersker du forskjellige måter å lese på, kan du også variere måten du leser skjønnlitteratur på. Hvordan du leser skjønnlitteratur er avhengig av teksten, hensikten og målet med lesingen. Skjønnlitteratur er først og fremst tegneserier, romaner, noveller og dikt.

Lese skjønnlitteratur som skjønnlitteratur

Forfatteren har som regel bygd opp en skjønnlitterær tekst på en slik måte at du får størst utbytte av å lese den fra begynnelse til slutt. Allerede de første setningene kan sette stemningen i teksten, vise hva den handler om og hvordan den er bygd opp. Forfatteren etablerer her en kontakt med deg som leser og har lagt inn signaler som gjør at du leser resten av teksten slik forfatteren har tenkt. Hvis ikke du er spesielt trent til å se dette, vil du ikke legge merke til disse litterære signalene.

Hvordan du bør lese, avhenger i stor grad av teksten. Teksten kan gjøre bruk av ordenes lydklang, slik som mye lyrikk og noe skjønnlitteratur gjør. For å få med deg denne lydklangen, må du høre ordene inne i deg eller si dem taust eller høyt.

Tekster kan også bruke sterkt bildeframkallende ord. Billedskapende tekst kan kreve forskjellig lesehastighet avhengig av hvilke billedskapende ord som brukes, hva slags bilde som skapes og hvordan du ser teksten i bilder. Hvis du for eksempel vil sitte og nyte hvor godt noe er formulert eller de bilder og tanker det gir deg, kan du bruke reflekterende lesing med lav lesehastighet. I andre deler av teksten kan du lese raskere.

Du har kanskje ikke samme interesser som forfatteren, og vil derfor ikke lese alt i boka like nøye. Da kan du holde en høy lesehastighet gjennom de delene av boka som du finner mindre interessante, og så lese mer grundig de partiene du liker best.

Når du leser skjønnlitteratur for glede, hygge og nytte, kan du selvsagt lese nøyaktig slik du selv vil. Men å lese med forskjellige lesehastigheter kan gjøre at du får større utbytte av lesingen. En spenningsroman kan bli enda mer spennende hvis du kan lese den uten å bli distrahert av andre ting. Det betyr at du må kunne ha en så stor lesehastighet at du ikke blir distrahert av dine egne tanker. En stor lesehastighet kan også bety at du kan lese gjennom større deler av boka, kanskje hele boka, uten å måtte legge den fra deg. En rask gjennomlesing gjør at du får en bedre forståelse og kanskje sterkere opplevelse av helheten. Det du leser et stykke ut i boka, kan virke sterkere når du har tidligere deler av boka friskere i minnet.

En langsom lesing av skjønnlitteratur gjør at du kan dvele ved og kose deg mer med detaljene.

En strategi for å lese en roman kan være denne:

1. Les sakte og grundig de første sidene til du har fått et innblikk i hva boka handler om, hvor den foregår og hvilke personer som er med.
2. Ta deg god tid til å visualisere slik at du får dannet deg bilder av dette (komme inn i boka).
3. Nå kan du sette opp hastigheten. Du har nå forestillinger om personer og steder som gjør at du raskt visualiserer det som skjer.
4. Varier tempoet underveis etter teksten og hva du liker.

Lese skjønnlitteratur som faglitteratur

Kanskje leser du skjønnlitteratur i fagsammenheng. Da kan du bruke tilsvarende lesemåter som å lese fagbøker. I tillegg kan det ofte være fornuftig å lese teksten eller boka flere ganger med ulike lesemåter for å:

• Finne tekstens temaer.
• Finne hvilke følelser som beskrives i teksten og hvilke som er ment framkalt i leseren.
• Finne plott og struktur.
• Analysere stilistikk og litterære virkemidler.
• Analysere persongalleriet.
• Analysere boka ut fra forskjellige litteraturteoretiske betraktninger.

Lese brev

Du kan bruke de samme framgangsmåtene til å lese brev som andre tekster. Vi anbefaler å dele brevene inn i tre grupper:

1 De viktigste brevene

Dette er private brev og andre brev som krever full oppmerksomhet og at du får med deg alt innholdet.

2 Viktige brev

Dette er brev som inneholder informasjoner som du bør ha, men det er ikke nødvendig å få med seg hele innholdet fullt ut.

3 Mindre viktige brev

Dette er brev som du bare trenger (eller ønsker) å være orientert om innholdet i. Det kan også være brev som du ikke skal lese i det hele tatt. Disse kaster du så fort som mulig.

Ut fra dette kan du bruke følgende framgangsmåte:

1. Fotoles brevet.
2. Bestem om det er av viktigshetsgruppe 1, 2 eller 3. Om nødvendig, skumles brevet til du kan bestemme dette.
3. Les eventuelt brevet. Velg passende lesemåter

Følgende framgangsmåter kan brukes til å lese forretningsbrev:

Viktige forretningsbrev

Dette er viktige brev i forbindelse med jobben, eller viktige brev til deg fra myndigheter eller andre. Det kan også være tilbud du kanskje vil reagere på. Du kan lese dem slik:

1. Klargjør hensikt og mål med å lese brevet.
2. Fotoles brevet ved å bruke 1-10 sekunder per side.
3. Les gjennom eventuelle overskrifter, uthevet tekst eller annet som framhever seg.
4. Skumles brevet. Klargjør hva du vil ha ut av å lese brevet.
5. Hurtigles brevet. Merk deg viktige setninger og avsnitt.
6. Les reflekterende det du synes er viktig. Gjenkall det viktigste.
7. Repeter eventuelt det som er nødvendig.
8. Bestem hva du gjør videre: Innhente flere informasjoner? Svare skriftlig eller muntlig? Levere brevet videre til din medarbeider? Andre ting?

Lese mindre viktige forretningsbrev

Du kan lese disse på tilsvarende måte som viktige forretningsbrev, men mindre grundig. Du kan også gjøre slik:

1. Klargjør hensikt og mål med å lese brevet.
2. Fotoles brevet.
3. Skumles brevet. Les de første setningene og avslutningen som ofte gir brevets konklusjoner eller hva avsenderen ønsker du skal gjøre. Klargjør hva du vil ha ut av å lese brevet. Hva og hvordan skal du lese?
4. Les eventuelt videre med passende lesemåte.
5. Bestem hva du skal gjøre videre: Innhente flere informasjoner? Svare skriftlig eller muntlig? Levere brevet videre til din medarbeider? Andre ting?

Lese lite viktige forretningsbrev

Du kan lese mindre viktige forretningsbrev slik:

1. Fotoles brevet.
2. Skumles brevet. Merk deg begynnelsen, slutten, overskrifter og eventuelt uthevet tekst.
3. Bestem om du skal lese mer og eventuelt hvordan. Fortsett eventuelt som for viktige eller mindre viktige forretningsbrev.

Lese e-post

Det har blitt mer og mer vanlig å bruke e-post i stedet for vanlige brev og telefonsamtaler. Mange mottar et stort antall meldinger hver dag. Det tar mye tid å lese og eventuelt svare på alle henvendelsene. Derfor er det viktig å ha en god lesestrategi for e-post. Du leser e-post på samme måte som vanlige brev, enten direkte fra skjermen eller som papirutskrift.

Hvis du mottar mange meldinger anbefaler vi følgende framgangsmåte:

1. Hent ny post. Sjekk postkassen din minst en gang om dagen. For eksempel når du starter om morgenen.
2. Les innholdsfortegnelsen over alle nye meldinger. Hvem har sendt hva?
3. Bestem om det er av viktighetsgruppe 1, 2 eller 3. Velg ut det viktigste for deg og jobben din. Ta med de du er usikre på.
4. Åpne de viktigste meldingene først. Ta eventuelt papirutskrift og les fra den. For videre lesing, bruk strategiene for brev ovenfor.
5. Vurder hvordan du skal svare. Skal du svare per e-post direkte eller senere? Skal du videresende den til andre eller ikke gjøre noe?
6. Slett meldinger du ikke ønsker eller har anledning til å lese. Slett også alle andre meldinger du ikke ønsker å arkivere.

Lesestrategi for internett

Med de store informasjonsmengdene som er på internett, er det spesielt viktig med en god søke- og lesestrategi. Du bør også trene spesielt på å skumlese, skanne og fotolese på skjermen. Det er nødvendig for raskt å finne fram til det du er ute etter på skjermbildet og for å vurdere hva du skal gjøre. En strategi for å søke og lese på internett kan være:

1 Klargjør hensikten og målene med søket på internett.

2 Velg en framgangsmåte for søket:

• Bestem hvor du skal søke. Eventuelt hvilke søkemotorer og søkeord du skal bruke.
• Bestem også rekkefølgen for steder og søkeord.
• Klargjør hvordan du skal vurdere innholdet i det du finner og hva du legger vekt på. Er kilden fagpersoner, privatpersoner, organisasjoner eller institusjoner? Virker innholdet fornuftig? Hvordan er innholdet i forhold til andre kilder?
• Klargjør når du vil være fornøyd med det du har funnet. Skal du avslutte når du har funnet det du er ute etter, eller etter en bestemt tid?
• Bestem hvordan du vil arbeide videre med det du har funnet. Skal du lese det på skjermen? Lagre det som en fil? Ta papirutskrift? Dette er ofte avhengig av hva du finner, hvor mye det er å lese og hvor interessante informasjonene er.

3 Velg lesestrategi for søket. For eksempel:

• Fotoles eller skann det som kommer på skjermen. Avgjør om det er interessant. Hvis ikke, søk videre og fotoles på ny.
• Skumles. Avgjør om det er interessant. Hvis ikke søk, videre og fotoles på ny.
• Les, lagre eller ta utskrift av det du synes er interessant.

4 Gjennomfør søket og lesingen slik du har planlagt. Hvis det skjer uforutsette ting, kan du endre søkeplanen.

Ved å bruke en strategi for å søke og lese, vil du bli dyktigere til å bruke internett. Det blir lettere å finne det du er ute etter og ikke minst vil du spare mye tid.