Fasit til lesetester
Svar på Lesetest 1: Hjemkomst
- Den lille grassletta hadde utsikt mot:
a.) Havna og sjøen.
- Den lille grassletta var:
c.) 4-5 fem meter lang.
- Stedet hadde de betraktet som
c.) Både a.) og b.)
- Novellens hovedperson:
a.) Ble forstyrret av en lyd bak seg.
- Mannen var:
a.) På hovedpersonenes alder.
- Mannen hadde med seg:
b.) En brun pose og to colaflasker.
- Av de to personene i novellen var:
c.) Begge gift.
- De spiste:
b.) Skolebrød.
- Novellen inneholder setningen:
b.) … å bygge fra der vi slapp for trettifire år siden?
- Buketten med blomster inneholdt:
c.) Liljekonvaller.
Svar på Lesetest 2: Bollywood – En kulturell gullgruve
- En kombinasjon av det beste fra:
b.) Amerikansk og russisk film.
- Artikkelforfatteren påstår:
c.) Både a.) og b.)
- Bollywood produserte over:
a.) 800 produserte filmer per år
- Bollywoodfilmene er:
c.) Både a,) og b.)
- Følgende norske forfattere er nevnt i artikkelen.
a.) Bjørnson og Ibsen.
- Følgende utenlandske forfatter er nevnt i artikkelen:
b.) Goethe.
- Artikkelen nevner:
b.) Greske tragedier.
- Følgende film er nevnt i artikkelen:
b.) Matrix.
- Følgende setning står i artikkelen:
a.) I Norge brukes det enorme summer på kulturelle formål.
- Kinoer med Bollywoodfilmer som spesialitet, vil være:
c.) Både a.) og b.)
Svar på Lesetest 3: Kreativitet og kreativt lederskap
- Kreativt lederskap betyr at:
c.) Både a.) og b.)
- Kreativiteten kan:
c.) Både a.) og b.)
- Tradisjonelt forbindes kreativitet med:
a.) Idéskaping.
- Det var også nødvendig med bedre forståelse av:
b.) Problemet.
- Mange metoder avslutter ikke idéutviklingen før:
b.) En handlingsplan er satt opp.
- Den enkleste måten å øke kreativiteten på er å:
b.) Innarbeide noen viktige prinsipper i det daglige arbeid.
- I en CPS-prosess går vi gjennom:
a.) Syv trinn.
- Ved bruk av kreative metoder er:
b.) Tilpasning nødvendig.
- Artikkelen inneholder utsagnet:
a.) Kreative metoder kan lett bli begrensninger som kveler kreativiteten.
- Artikkelen er basert på boka.
c.) Praktisk Nytenkning
Svar på Lesetest 4: Demokratiet – Hva og hvorfor
- Ordet «Demokrati» betyr at:
a.) Folket styrer.
- Hvor demokratisk et samfunn er avhenger av:
c.) Både a.) og b.).
- Artikkelen påstår at:
b.) Demokrati kan være mange ting.
- Artikkelen påstår at:
b.) Direkte demokrati er bare mulig i små grupper.
- I det moderne demokrati spør vi også:
c.) Både a.) og b.).
- Massemediers favoriseringer eller diskrimeringer av partier eller kandidater:
c.) Kan være en direkte trussel mot den demokratiske prosess.
- I demokratiet er det viktig at:
b.) Vi kan bestemme oss på nytt ved neste valg.
- Demokratiet:
b.) Bidrar til bedre beslutninger.
- Diskusjoner:
b.) Kan virke utviklende for oss selv.
c.) Er en omgangsform som bidrar til utvikling.
Både svar b.) og c.) er riktige.
- Mennesket som «dyreart» er:
b.) Hører sammen med andre mennesker.
Svar på Lesetest 5: Demokratiet – Den naturlige samfunnsform
- Demokratiet er et svar på:
a.) Menneskets behov og motsetninger.
- I menneskets naturtilstand:
a.) Levde mennesket i små grupper.
- Det menneskelige samfunn er for at vi skal:
b.) Leve i en flokk med vennligsinnede.
- Mennesket har alltid:
c.) Begge deler.
- Demokratiet legger vekt på at mennesket skal:
b.) Utfolde sine naturlige behov.
- Demokratiet legger til grunn et menneskesyn som at:
c.) Mennesket kan være både godt og ondt.
- Demokratiet legger mest vekt på at:
c.) Den enkelte skal ha frihet og ansvar.
- Hvilken kjent filosof mente at menneskets sammenslåing i grupper var naturlig:
b.) Aristoteles
- Mennesket har en naturlig rett til å:
b.) Ivareta sine egne interesser.
- Demokratiet krever at:
c.) Flertallet må ivareta også mindretallets interesser.
Svar på Lesetest 6: Demokratiet – Den beste samfunnsform
- Demokratiet som samfunnssystem får fram bedre beslutninger fordi:
b.) Demokratiet inneholder en selvforsterkende kvalitetsøkning.
- Den materielle velstand er vanligvis:
b.) Høyere i demokratier.
- Demokratisk debatt fører til at:
c.) Både a.) og b.)
- Demokratisk debatt og valg fører til at vi:
c.) Vi kan skifte ut valgte ledere som vi ikke er fornøyd med.
- Det at folkevalgte lager lovene:
b.) Gir større aksept for lovene.
- Folkevalgte forsamlinger gjør vedtak som gjelder:
a.) I like stor grad for dem selv som for andre borgere.
- De politiske debatter:
b.) Smitter over på andre debatter i samfunnet.
- De frivillige organisasjoner er:
c.) En viktig side ved vårt demokratiske samfunn.
- Et viktig resultat av demokratiet er at:
b.) Innbyggerne aktiviseres.
- Demokratiet:
c.) Både a.) og b.)
Svar på Lesetest 7: Demokratiets verdier
- Demokratiet er basert på verdiene:
c.) Både a.) og b.)
- Menneskehetens historie kan oppfattes som:
b.) En søken etter og utvikling mot samfunnsformer som fremmer disse verdiene.
- «Frihet, likhet og brorskap» var:
b.) Den franske revolusjons slagord.
- Medmenneskeligheten er:
a.) Selve forutsetningen for demokratiet.
- Demokratiets grunnmur er:
b.) Frihet.
- De viktigste frihetene i demokratiet er:
a.) De indre friheter som tankefrihet, meningsfrihet, trosfrihet og samvittighetsfrihet.
- Hovedverdien eller hjertet i demokratiet er:
b.) Likhet.
- Demokratisk likhet er:
b.) Mer en samling av forskjellige former for likheter, enn den er en bestemt form for likhet.
- Den sosiale og samfunnsmessige likhet i et demokrati springer ut fra
a.) En grunnleggende likhet som menneske.
- Den fjerde hovedverdi i demokratiet er:
c.) Selvbestemmelse.
Svar på Lesetest 8: Demokratiske beslutninger
- Demokratiet i et samfunn er avhengig av:
b.) Folkevalgte forsamlinger.
- Direkte demokrati betyr at:
a.) Alle er med å ta beslutningene.
- Når folket skal styre seg selv via valgte representanter, er det:
c.) Fem viktige hensyn å ta.
- Det representative demokrati er basert på grunnideen at:
a.) Folket skal velge de representanter de har størst tillit til at kan ta de beste beslutningene.
- De valgte representantene har plikt til å:
b.) Stemme etter egen overbevisning og samvittighet.
- Reglene for hvordan stemmene omgjøres til representanter må utformes slik at:
b.) Reglene både er og oppleves rettferdige.
- Det tredje viktige hensyn i et demokrati er:
a.) Hvilke grupper som velger representanter.
- Det fjerde viktige hensyn i et demokrati er:
a.) Hvordan beslutningene taes i de folkevalgte organer.
- Demokratisk valgte ledere:
b.) Kan avstumpes i sine maktposisjoner.
- Det er viktig i et demokrati at:
c.) Både a.) og b.)
Svar på Lesetest 9: Framtidas demokrati
- Dagens demokrati er i hovedsak på:
c.) Både a.) og b.)
- Det neste skritt i utviklingen av det demokratiske samfunn er at:
c.) Både a.) og b.)
- Den forrige industrielle revolusjon foregikk først og fremst i:
b.) De mest demokratiske landene.
- Dagens arbeidsliv kan være organisert på måter og ha styringsformer som:
b.) Ligger langt fra de demokratiske systemer som har utviklet seg på samfunnsplan.
- Medarbeidereide og -styrte bedrifter er:
b.) Mer effektive og mer lønnsomme.
- For en del år siden ble det gjennomført en større nordisk undersøkelse kalt:
b.) «Medarbeidereide bedrifter i Norden»
- Norges største bedriftsetablerer var:
a.) Hans Nielsen Hauge.
- Robert Owen (1771 – 1858) var:
b.) En walisisk sosialreformator og bedriftseier.
- Demokratisering av arbeidslivet kalles også for:
b.) «Den tredje veien»
- Artikkelen påstår:
b.) Ideologiene er ikke døde.
Svar på Lesetest 10: Demokratiet mot fascismen
- Demokratiets farligste fiende og motpol er diktaturet i form av:
a.) Fascismen.
- Nazismen er et uttrykk for dypt forankrede tendenser som ofte er levende inne i oss og omkring oss. Dette mente:
a.) Harald Ofstad
- Hva er nazismen, i følge Andenæs?
b.) En åndsretning med brutalitet, intoleranse, rasehovmot, forakt for rettsprinsipper som kjennetegn.
- Egentlig er fascismen:
b.) En politisk retning fra Mussolinis Italia.
- Hitlers tyske nasjonalsosialisme (nazismen):
b.) Regnes som en form for fascisme.
- En regner ofte med.
c.) Tre karakteristiske fellestrekk mellom de fascistiske retningene.
- De fascistiske retningene har ofte følgende karakteristiske fellestrekk:
c.) Både a.) og b.)
- Fascismen vil:
a.) Ha en sentral samling av makt på en eller noen få hender.
- Artikkelen inneholder følgende sitat:
b.) «Mussolini har alltid rett»
- Hvilken norsk dikter sa: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.”
b.) Øverland
Svar på Lesetest 11: Den demokratiske samfunnspakt
- Alle samfunn baserer seg på en rekke skrevne og uskrevne regler. Til sammen danner disse:
a.) En slags avtale (pakt) som gjelder mellom borgerne i samfunnet.
- Alle samfunn har sine regler for oppførsel. Disse er:
c.) Både a.) og b.)
- Artikkelen påstår:
a.) Det finnes regler (skrevne og/eller uskrevne) som gjelder i de fleste menneskelige samfunn.
- Boka «Samfunnspakten» er skrevet av:
c.) Rousseau
- Boka «Samfunnspakten» ble utgitt i:
b.) 1776
- Et samfunn er en sammenslutning der medlemmene gjør en avtale om å:
c.) Både a.) og b.)
- Vi er med i samfunnet fordi:
b.) Vi har fordeler av det.
- Artikkelen påstår:
a.) Det er ikke lett å se alt som inngår i vår moderne samfunnspakt.
- Artikkelen påstår at moderne vitenskap og teknologi har ført til:
a.) Store endringer.
- Artikkelen stiller spørsmålet:
c.) Både a.) og b.)