Test 9

Framtidas demokrati

Av Leif-Runar Forsth

Dagens demokrati er i hovedsak på nasjonalt (Stortinget) og kommunalt (kommunestyret) nivå. Det neste skritt i utviklingen av det demokratiske samfunn er at vi også får bestemme mer i det daglige liv. Dette inkluderer mer demokratisering av arbeidsplassene og mer medvirkning i kommunale og statlige beslutninger.

Den forrige industrielle revolusjon foregikk først og fremst i de mest demokratiske landene. Den økonomiske utvikling gikk til dels hånd i hånd med utviklingen av demokratiet. Men demokratiet ble først og fremst utviklet for hele samfunnet som system slik at staten og kommunene ble styrt via demokratisk valgte organer.

Demokratiseringen har fremdeles ikke kommet så langt at vi lever i demokratiske systemer på arbeidsplassene. Dagens arbeidsliv (privat, statlig og kommunalt) kan være organisert på måter og ha styringsformer som ligger langt fra de demokratiske systemer som har utviklet seg på samfunnsplan. Vi kan i norsk arbeidsliv finne ledelsesformer vi knapt kan kalle opplyst enevelde.

Demokratiet på samfunnsnivå er overlegent andre styreformer fordi det er mer effektivt, gir bedre beslutninger og passer bedre til menneskets natur. Men de samme grunner gjelder også for å demokratisere arbeidsplassene. Denne utvikling er i ferd med å skje. I mange land i verden ser vi nå framveksten av medarbeidereide bedrifter. De ansatte eier da hele eller store deler av bedriften. I tillegg til medeierskap er slike bedrifter ofte preget av flate strukturer. Amerikanske studier viser at medarbeidereide og -styrte bedrifter har klare konkurransefortrinn. De er mer effektive og mer lønnsomme. De ansatte er mer engasjerte og trivselen høyere. Kunnskapens økende betydning er en grunn til denne utviklingen. Tidligere var arbeidskraft og kapital de viktigste ressursene for å skape nye bedrifter. I flere og flere bransjer er den viktigste kapital nå kunnskap. Da mennesker ønsker selvbestemmelse, fører dette ofte til at menneskene med de aktuelle kunnskapene heller starter egne bedrifter enn å arbeide for andre.

Selv om denne trenden ikke i like sterk grad er kommet til Norge, ser vi også begynnelsen på en slik utvikling hos oss. For en del år siden ble det gjennomført en større nordisk undersøkelse kalt «Medarbeidereide bedrifter i Norden». Denne viste at medarbeidereide bedrifter ofte var mer lønnsomme enn andre bedrifter. Dette til tross for at mange av de mearbeidereide bedriftene hadde startet med at de ansatte hadde overtatt konkurstruede bedrifter. Også innen det offentlige arbeidsliv ser vi tendenser til en økt demokratisering. Medvirkningsprosesser er en ny trend i den kommunale styring i mange vesteuropeiske land. Også i Norge har vi sett spede begynnelser på en slik utvikling. Et annet forsøk på mer demokratisering i det offentlige, er brukerstyring av tjenester. Kampen for offentlige ansattes ytringsfrihet er en del av den samme trend.

Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) er Norges største bedriftsetablerer. For omtrent to hundre år siden startet han og hans medarbeidere mange nye bedrifter som var eiet og drevet av de ansatte. En del av disse bedrifter lever den dag i dag. Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse var også en stor inspirator ved framveksten av den norske arbeiderbevegelse. Marcus Thrane (1817 – 1890) var en av norsk arbeiderbevegelses store pionerer. Også han mente at en av veiene mot et bedre samfunn var at arbeiderne selv eide sine bedrifter. Thrane regnes også som en av sin tids betydligste sosialistledere, ikke bare i Norge men også internasjonalt. Robert Owen (1771 – 1858) var en walisisk sosialreformator og bedriftseier. Han regnes som opphavsmannen til den kooperative bevegelse i England. Også Owen mente at framtidas samfunn burde bygge på bedrifter eiet av arbeiderne selv. Owen regnes som en av forløperne til moderne sosialisme. I USA kalles ofte den nye bevegelsen med medarbeidereide bedrifter for «medarbeiderkapitalisme.» Det er meget tankevekkende at gammel sosialisme og moderne kapitalisme nå møtes i et felles system.

Demokratisering av arbeidslivet kalles også for «Den tredje veien». Den første og andre veien er da den vesteuropeiske/amerikanske frihandelskapitalisme og den østeuropeiske/sovjetiske sosialisme/kommunisme. Det er vel i dag enighet om at begge disse «veier» for organisering av samfunnet har store mangler. Løsningen er da «den tredje vei» som beholder den frie konkurranse samtidig som den gir eierskapet og styringen til folket. Denne utviklingen kommer som en følge av og presses fram av den teknologiske, økonomiske og sosiale utvikling. Den kommer i arbeidslivet som en følge av nye muligheter og av nye krav til effektivitet, lønnsomhet og konkurranseevne.

I Norge har de politiske miljøer og partier i liten grad vært med i denne debatten og utviklingen. Det er et stort behov for at de blir med og går foran i stedet for å bli med «baklengs inn i framtida». Det foregår i dag mange forsøk og eksperimenter innenfor den nye demokratiseringsbølgen. Det er mange uløste spørsmål. Det må utvikles nye organisasjons- og styreformer for bedrifter og andre organisasjoner. Det finnes minst like mange muligheter for slike lokale demokratiske systemer som det finnes former for demokrati på statsnivå.

Ideologiene er ikke døde. De må bare tilpasses nåtida og framtida. Vi trenger ideologier (tradisjonelle og nye) for å kunne finne framtidas muligheter og for å analysere og drøfte de muligheter og farer de fører med seg. Vi trenger også bevisst og demokratisk styring mot framtidssamfunnet. Framtida er for viktig til at denne utvikling kan overlates til sterke interessegrupper, til kreftenes frie spill eller til tilfeldighetene.

Denne artikkelen var på ca 880 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.

Gå videre til spørsmålene for lesetest 9 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.