Test 6
Demokratiet – Den beste samfunnsform
Av Leif-Runar Forsth
Praksis viser at demokratiet er det samfunnssystem som gir best resultater både for den enkelte borger og for samfunnet som helhet. Dette kommer ikke bare av at demokratiet får fram bedre beslutninger, men fordi det også har en selvforsterkende kvalitetsøkning.
Sammenligner vi verdens land, kommer vi lett til noen sikre konklusjoner. Det er klare sammenhenger mellom landenes styresett og verdier, og forholdene ellers i landet. Gjennomgående er velstanden på de fleste områder, ikke bare de materielle, bedre i demokratier. Det er lettforståelige årsaker til dette.
Vi kan få dårlige ledere i demokratier også. Men hvis lederne blir for ille, har vi i demokratier mulighet til å skifte dem ut ved neste valg. Dette kan i seg selv gi bedre ledere enn i andre politiske system. I tillegg vet lederne at de kan bli skiftet ut. De er derfor sterkere motiverte til å gjøre en god jobb enn det en diktator er. Den politiske debatt går foran valg og foran beslutninger i de valgte forsamlinger. Debatt kan i seg selv bidra til bedre beslutninger. I tillegg blir politikerne bedømt både etter deres innsats i de politiske debattene og etter hva de stemmer for eller mot. Dette bidrar også til at politikerne skjerper seg og er villige til å lære og til å utvikle seg. Demokratiet inneholder derfor selvforsterkende effekter som øker kvaliteten på debattene, beslutningene og de folkevalgte. På denne måten inneholder demokratiet også selvkontrollerende mekanismer.
Det at det er folkevalgte som lager lovene og tar viktige samfunnsbeslutninger, gir større aksept i befolkningen enn hvis en diktator skulle bestemt. Dette forsterkes av hvordan dette skjer i et demokrati. Når Stortinget vedtar en lov, gjelder denne i like stor grad for stortingsrepresentantene som for alle oss andre. Når en folkevalgt forsamling gjør et vedtak, gjelder dette vedtaket på samme måte for de som gjør vedtaket, som for alle andre. I et diktatur er dette annerledes. Alt dette gir større respekt og lojalitet overfor lovene og de politiske vedtak i et demokrati.
Noen av de viktigste fordelene med demokratiet er de virkningene det har på livet utenfor de politiske prosessene. I demokratier må det inngås mange kompromisser. Disse kan tvinge fram samarbeid også på områder der partene ellers ville være konkurrenter eller motstandere. De demokratiske prosesser med debatter, beslutninger og samarbeid på tvers av interesse- og meningsforskjeller, smitter også over på andre områder i samfunnet. Alle våre frivillige foreninger, dugnader og aksjoner er eksempler på dette.
Debatter, diskusjoner og valg der vi alle kan stille opp, styrker respekten for oss selv og hverandre. Det styrker også kvaliteter som frihet, ansvar, initiativ, medmenneskelighet, stolthet, selvbevissthet og troen på seg selv og andre mennesker. Norge er et levende eksempel på disse sidene av demokratiet. Våre medier er fulle av eksempler på meningsytringer og aksjoner som har til mål å påvirke vedtak i de politiske organer. I mange tilfeller lykkes disse. Dette er en del av demokratiet i praksis. I mange tilfeller lykkes de ikke, men deltakerne prøver igjen og igjen i denne eller andre saker. Dette er også demokrati i praksis. Alt dette fører til en befolkning som er langt mer aktiv enn under andre samfunnsformer. Demokratiet gir derfor den enkelte borger langt større muligheter til å utfolde og utvikle seg. Norges mange frivillige organisasjoner og aktiviteter er derfor en av de viktigste sidene ved vårt demokratiske samfunn. Denne aktivisering av innbyggerne er også ett av de viktigste resultatene av demokratiet.
Demokratiet utvikler på denne måten det demokratiske sinnelag. Oppsummert kan vi si at demokratiet er et samfunnssystem og også en livsform som forsterker seg selv og sine gode sider.
Vi kan stille spørsmål som: Hvordan styrke de frivillige organisasjonene og aktivitetene i Norge? Hvordan skal Norges innbyggere få mer innflytelse på det som skjer i landet?
Denne artikkelen var på ca 630 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.
Gå videre til spørsmålene for lesetest 6 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.