Repetisjon

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Å repetere en tekst kan være vel så viktig som det å lese den. Vi vil her vise deg noen gode repetisjonsregler. Men først vil vi ta for oss markeringer i teksten. Dette kan være et godt verktøy for å oppfatte og for å repeter en tekst.

Markeringer  
Markér for å oppfatte og forstå

Markere nøkkelord eller -setninger?

Notater i teksten

Lesestrategi med markeringer og notater

Markeringer i teksten

System og symboler for markering

Notater fra teksten

Oppgaver om markeringer

Repetisjon  
Repetisjon

Vit hvorfor du repeterer

Repeter på flere tidspunkter

 

Repetisjon mangedobler utbyttet

Repeter på mange måter

Oppgaver om repetering

 

 

Markér for å oppfatte og forstå

Understrekinger og andre markeringer av teksten vil bidra til følgende:

Bedre konsentrasjon

Når du understreker eller uthever ord, vil du automatisk konsentrere deg bedre. At du har bestemt deg for å markere viktige deler av teksten, er et signal til hjernen om at det er visse deler av teksten som er viktigere enn andre. Dermed vil du lete etter det som er viktig og merke deg dette. Du vil også lese mer aktivt, og det bidrar til at konsentrasjonen øker.

Når du repeterer vil de markeringene du har gjort tidligere, også bidra til at du konsentrerer deg mer om det viktigste.

Bedre gjennomtenkning

For å kunne velge ut det som skal markeres, må du arbeide aktivt med teksten. Du må tenke gjennom det du leser, slik at du blir i stand til å velge ut det viktigste til ditt formål. Markering vil derfor resultere i at du får en bedre gjennomtenkning av teksten. Markeringen vil også bidra til bedre og lettere gjennomtenkning når du repeterer.

Bedre forståelse

For å kunne velge ut hva som skal markeres, må du forstå det som står skrevet. Du må tenke gjennom og vurdere hva teksten egentlig betyr. Og videre hvor viktig dette er i forhold til øvrige deler av teksten. Det vil gi både bevisste og ubevisste tankeprosesser som fører til økt forståelse.

Bedre hukommelse

Repetisjon er svært viktig for å huske det du leser. Når du markerer, ser du på ordene flere ganger både før, under og etter markeringen. Dette er en form for repetisjon som gir bedre hukommelse.

Siden markeringen fører til bedre konsentrasjon, gjennomtenkning og forståelse vil det automatisk føre til at du husker stoffet bedre. Stoffet blir lagret på en bedre måte i hjernen når du har god oversikt og forståelse.

Du vil også huske bedre det du ikke markerer, fordi de markerte delene av teksten blir en knagg du knytter de andre delene av teksten til. Husker du knaggene, vil du lettere assosiere eller komme på detaljene og eksemplene i sammenheng med dem.

Lettere og mer effektiv repetisjon

Uthevinger vil lette repetisjonen. Du leser det som er uthevet og repeterer da raskt det viktigste.

 

Markeringer i teksten 

Du kan bruke flere markeringsredskaper som blyant, kulepenner, tusjpenner og merkepenner med og uten linjal. Du kan markere i teksten på forskjellige måter.

Ha markeringsredskapene lett tilgjengelig

Markeringsredskapene bør ligge til høyre for teksten hvis du er høyrehendt, og til venstre hvis du er venstrehendt. Da kan du raskt og effektivt gripe og bruke dem.

Bruker du bare én blyant, kulepenn eller merkepenn, kan du holde den i hånden mens du leser. Da kan du markere med den ene hånden og bla med den andre. Det er nyttig når du leser fort og kun skal markere i margen.

Sett strek i margen ved viktig tekst

Den enkleste og raskeste måten å markere teksten på, er å sette en strek i margen.

Du kan også bruke et system med flere streker, der antall streker viser viktigheten. Du kan for eksempel sette én strek for alt du bør merke deg, to streker for det som er spesielt viktig og tre streker for det aller viktigste.

Mange foretrekker denne måten å markere på fordi teksten ikke blir "skjemmet" av understrekinger eller farging med merkepenn. Ulempen er at ordene ikke blir like sterkt uthevet.

Understrek nøkkelord eller nøkkelsetninger

Du kan understreke nøkkelord, deler av en setning eller hele setninger. Noen foretrekker å understreke på frihånd, mens andre vil bruke en linjal. Det første er raskest. Bruk av linjal gir derimot penere og rettere streker, som kan gjøre det lettere å lese og oppfatte senere.

Understrek med blyant eller kulepenn

Til å understreke kan du bruke en vanlig blyant, kulepenn eller tusjpenn. Mange foretrekker en blyant, fordi du kan viske ut det du har understreket.

Fordelen med å bruke kulepenner eller tusj med flere forskjellige farger, er at du kan bruke fargekoder i markeringen. Dette er forklart under.

Stryk over teksten med fargede merkepenn er

Til denne typen markering trenger du spesielle tusjpenner som du får kjøpt i de fleste bok- og papirhandlene. Med disse kan du stryke over en tekst slik at den sorte skriften er klart synlig gjennom fargen. Du kan bruke forskjellige farger for forskjellige typer stoff. Et eksempel på fargebruk er: 

Blått til å markere definisjoner.

Grønt til å markere eksempler.

Rødt eller oransje til å markere stoff som er spesielt viktig.

Gult (gult) til å markere alt det øvrige du ønsker å markere. 

Mange lar være å markere overskrifter fordi de er uthevet nok fra før av. Hatlem (1990) mener derimot at overskriftene er av så stor betydning, at de bør markeres med rødt. Da er du sikker på at du leser dem under repetisjonen. Han anbefaler følgende fargebruk:

    Rødt til overskrifter.

Rosa til viktige fakta og definisjoner.

Gult (gult) til vanlig tekst som forklaringer og eksempler.

Oransje til viktige nøkkelord.

Blått til spesielle andre informasjoner.

Uansett hvor mange farger du velger å bruke og hvordan du bruker dem, så er det viktig at du er konsekvent og bruker samme farge til samme type markering. Bruk ikke for mange farger, det kan skape mer forvirring enn oversikt. Med konsekvent fargebruk har du et ekstra hjelpemiddel til å skape orden og system i det du leser.

Kombiner flere måter å markere på

Du kan gjerne kombinere flere måter å markere på. Ved en første gjennomlesing kan du for eksempel sette strek i margen, mens du ved grundigere lesing kan understreke eller markere med merkepenn.

 

Markere nøkkelord eller -setninger?

Det er mange meninger om hvor mye av teksten du bør utheve eller markere. Markerer du for mye, forsvinner mye av hensikten med uthevingen. Mange mener derfor at du bare bør markere det viktigste, og ikke alt du synes er viktig. I konsentrerte tekster kan jo det meste være viktig, og da må du velge ut noe.

En vanlig måte å markere på, er å markere nøkkelordene. Det er de ordene som gir mesteparten av meningen i teksten. Det kan være et eller flere nøkkelord i en setning.

Hatlem (1990) anbefaler å markere nøkkelsetninger framfor bare nøkkelordene i setningen. Han begrunner det på følgende måte:

-           Du trenger ofte mer enn nøkkelordene for å få med deg meningen.

-           Mange setninger kan være nøkkelsetninger (viktige setninger i teksten) uten at de inneholder spesielle nøkkelord.

-           Ved å markere hele setninger er det lettere å repetere ved at du leser alle setninger som er markert.

Hva som er den beste måten å markere på, avhenger av flere ting. Det er selve teksten, hvordan du skal lese og arbeide med teksten og på hvilke måter du skal repetere. Det har også med smak og behag å gjøre. Prøv deg fram med forskjellige måter å markere på, før du bestemmer deg for de metodene du vil bruke.

 

System og symboler for markering

Du kan også bruke et mer avansert notat- og markeringssystem. Dette kan tilpasses lesestrategien din og hvor detaljert du vil gjøre markeringen.

Tegn og symboler i margen kan gjøre teksten mer oversiktlig og vil lette repetisjonen. Du kan bruke denne typen markering på de fleste tekster du leser. Hvis teksten inneholder forskjellige momenter eller punkter, for eksempel argumenter som taler for eller imot noe, kan tall og andre tegn i margen gjøre det lettere å se systematikken i det som står. Ofte er det fordelaktig å sette tall i margen ved en oppramsing av ideer, momenter, konklusjoner eller lignende.  

Frank (1998) foreslår et omfattende sett med symboler til bruk for markering i margen. Forslagene under er delvis basert på hans forslag. 

Symbol

Betydning

NB eller MRK

Merk det som står her.

!

Viktig.

!!

Meget viktig.

!!!

Særdeles viktig. De viktigste utsagnene i teksten.

?

Jeg stiller spørsmål til det som står i teksten. Er det slik det påstås? Det kan også være uklart. Bør tenkes over eller sjekkes.

+ eller OG

Noe i tillegg til det som står tidligere. Flere opplysninger, begrunnelser eller eksempler.

= eller DEF

En definisjon.

=

Noe er likt eller det samme. Kan også brukes for definisjoner.

Forskjellig fra. Ulik.

SML

Sammenlikning

KONKL

En konklusjon.

>

Noe fører til noe annet. Et argument eller resonnement.

<

Et motargument. Noe motsier noe som står tidligere.

<>

Drøfting.

Stigende. En økning eller utvidelse.

Fallende eller minkende. En reduksjon eller innsnevring.

Oppsummering eller sammendrag.

1, 2, 3, ...

Nummerering av opplysninger, påstander, argumenter eller annet.

Du må finne ditt eget system som passer deg, tekstene og hensikten og målet med lesingen. Det tar litt tid å prøve ut og venne seg til et omfattende system. Du må også bruke det på samme måte hver gang, slik at du med et raskt blikk kan tolke markeringen riktig.

 

Notater i teksten

Du kan gjøre mange typer notater i teksten. Det kan være til hjelp både mens du leser den og når du skal repetere.

Mange liker å skrive Obs! eller Viktig i margen. Som et alternativ eller supplement til dette kan du også å ta ut viktige nøkkelord fra teksten og skrive dem i margen.

Du kan også forsterke teksten ved å skrive inn dine egne kommentarer. Hvis forfatteren har kommet med en påstand du er uenig i, kan du skrive "Uenig" i margen. Hvis påstanden er direkte feil, kan du skrive "Feil". Du kan også føye til andre kommentarer som "Dette var i 1317, jf. s. 120", eller hva som helst av tanker du gjør deg når du arbeider med teksten.

Å lage tegninger og skisser i margen kan også være nyttig noen ganger. Slike notater kan du også skrive på selvklebende ark som du fester i margen på sidene.

 

Notater fra teksten

Mange liker å ta notater fra det de leser. Notatene kan være gode å ha når du skal repetere senere. Arbeidet med å notere gir også en fin bearbeiding av stoffet, og bidrar til å øke forståelsen og hukommelsen. En annen grunn til å ta notater kan være at bøkene ikke er dine og at du ikke kan markere eller notere i dem.

Det finnes mange måter å notere på. Vi anbefaler spesielt hjernekart hvor du kombinerer tegninger eller visuelle framstillinger med tekst.

Andre måter kan være å lage organisasjonskart, årsaks- og virkningssammenhenger og andre former for oversikter. Du kan også lage et slags konsentrat eller sammendrag.

Du kan få en god oversikt over en bok eller en artikkel ved å lage et konsentrat på ett stort ark, f.eks. et flipoverark.

Ved viktige tekster hvor du tar mye notater, kan du bruke et ark for hver side du leser i teksten. For at det skal være bryet verdt å lage så omfattende notater, må stoffet være så viktig for deg at du trenger informasjonen senere.

 

Lesestrategi med markeringer og notater

Når bør du markere teksten? Skal du markere ved første gjennomlesing eller når du arbeider med teksten? Det avhenger av hvordan og hvor mange ganger du skal lese gjennom den. Skal du lese gjennom en tekst bare en gang og med høyt tempo, er strekmarkeringer i margen det som er lettest å få til. Leser du teksten aktivt og reflekterende, har du som regel også rikelig med tid til å understreke eller markere med merkepenn. Vi skal nå se på en lesestrategi hvor vi kombinerer flere lesemåter med å markere i margen og teksten.

Et eksempel på lesestrategi med markering:

1          Forberedelse: Klargjør hva som er hensikten og målet med lesingen.

2          Fotoles for å få oversikt.

3          Skumles teksten. Sett streker i margen der du vil lese grundigere.

4          Hurtigles teksten du har markert med strek i margen. Du kan nå markere med ? de stedene der du har spørsmål eller skal tenke over noe. Du markerer med ! det som er spesielt viktig å merke seg. Enkelte steder kan bli markert både med ? og !.

5          Les reflekterende det du har markert med streker i margen, eller bare det viktigste av dette. Marker nå mer grundig. Du kan bruke flere markeringsmåter, understreking, merkepenn og/eller spesielle symboler.

6          Fotoles og skumles for å få en ny oversikt.

7          Etterarbeid: Lag hjernekart eller skriv sammendrag. 

Du bør bruke markeringen som et hjelpemiddel i lesestrategien. Dermed kan du lettere nå de målene du har med lesingen. Det er viktig å tilpasse måten å markere og notere på til de lesemåtene du har valgt i lesestrategien.

 

Repeter for å huske og forstå

 

Repetisjon mangedobler utbyttet

Å lese er å så - å repetere er å høste, sier et gammelt romersk ordtak (Bjånes, 1990). Hvis du leser for å huske, forstå og lære, er det absolutt nødvendig å repetere. For alle ferdigheter, fysiske som mentale, er det nødvendig med gjentakelser før du mestrer dem godt nok. Du må gjenta også etter at du mestrer og husker stoffet. Overlæring er nødvendig fordi de såkalte hukommelsessporene i hjernen må gås opp gang på gang for å få stoffet til å sitte ordentlig.

Du må sette av tid til å repetere. Hvor mye er avhengig av hvor lang tid du bruker på å lese og hvor mye stoff du leser. Antakelig bør du bruke minimum 10-20% av din totale lesetid til repetisjoner, kanskje så mye som 50%. Leser du aktivt og reflekterende under repetisjonen, kan repetisjonsandelen bli enda høyere.

Repetisjon gjør at du husker langt mer

Forskning viser at uten repetisjon vil vi i løpet av kort tid glemme det meste av det vi har lest. Hvor mye vi glemmer, avhenger av hvilke typer informasjoner vi leste og på hvilken måte vi leste det. Det er ikke uvanlig at vi ett døgn etter at vi leste noe, har glemt 80% eller mer av stoffet. Det samme gjelder for forelesninger. Hukommelseskurven (eller glemselskurven) viser hvor mye vi husker med og uten repetisjon etter hvert som tiden går.

Dess mer du repeterer, dess mer husker og forstår du. Men du kan også få mye ut av korte repetisjoner som ikke krever så mye tid. En rask repetisjon med fotolesing eller skumlesing kan gi mye i forhold til ikke å repetere i det hele tatt.  

 

 

 

Hukommelseskurven med og uten repetisjon

 

Bedre forståelse og mestring

Repetisjon gjør at vi får en ny oversikt og en bedre forståelse av helheten og hvordan detaljene hører inn i denne.

Repetisjon er nødvendig for at hjernen skal kunne koble sammen de forskjellige delene av stoffet, analysere og vurdere dem i forhold til hverandre, og sette dem inn i en helhet. Når vi repeterer, vil hjernen også arbeide med å koble stoffet bedre sammen med andre ting vi kan eller har erfart tidligere.

Bedre læring og større leseeffektivitet

Når du leser nytt stoff, vil måten du oppfatter det på være avhengig av dine tidligere kunnskaper. Fordi repetisjonen gir bedre hukommelse, forståelse og mestring, gir den samtidig bedre muligheter for videre læring. Repetisjonen vil derfor bidra til at du lettere oppfatter og forstår det du leser senere.

 

Vit hvorfor du repeterer

Du må vite hvorfor du repeterer og hva du vil ha ut av repetisjonen. Du kan repetere for å:

-           Få oversikt over det du har lest (både helheten og detaljene).

-           Få bedre forståelse.

-           Huske bedre.

-           Finne ut hva du skal lese grundigere.

 

Før du repeterer bør du derfor klargjøre hensikten og målet med å repetere. Denne bevisstgjøringen vil skjerpe hjernen slik at du lettere oppnår det du ønsker.

Når du vet hvorfor du repeterer, kan du også velge passende repetisjonsmåter til ditt formål.

 

Repeter på mange måter

Hør deg selv ved å gjenkalle det du har lest

En av de viktigste og beste måtene å repetere på, er å høre seg selv. Selvhøring er å gjengi med egne ord det viktigste av det du har lest og lært. Selvhøring vil avsløre hva du har fått med deg og hva du ikke husker og forstår. Selvhøring kan foregå ved at du:

-          Tenker etter hva du husker av det du har lest. Du kan også visualisere (se for deg) hvor og hvordan det du leste sto på siden, og på hvilken side. Da vil tekstens struktur være til hjelp for hukommelsen.

-          Snakker høyt med deg selv. Da bruker du større deler av hjernen, og det kan bidra til at du forstår og husker stoffet bedre.

-          Gjør det som står ovenfor ved å sitte behagelig med øynene igjen, ved å ligge på ryggen og slappe av, ved å gå fram og tilbake på gulvet eller ved å ta deg en liten tur.

Selvhøringen bør du gjøre både rett etter at du har lest stoffet og på et senere tidspunkt. Du bør alltid legge inn en kort selvhøring på slutten av hver leseøkt. Bruk også selvhøring i kombinasjon med repetisjonslesingen. Da veksler du mellom å gjengi og lese.

Hvis du regelmessig hører deg selv, vil du skjerpe hjernen ekstra når du leser. Du vil lettere legge merke til det som er av betydning for deg. Selvhøringen vil også skjerpe oppmerksomheten og nysgjerrigheten, både på det du husker og det du ikke husker.

Les innholdsfortegnelsen og stikkordregisteret

Du kan høre deg selv ved å lese innholdsfortegnelsen og stikkordlista. Innholdsfortegnelsen gir en oversikt over hovedpunktene i det du har lest. Å lese denne er en fin måte å repetere på. Stikkordregisteret inneholder stikkordene til alt viktig stoff i boka. Derfor bør du lese gjennom det både før og etter at du har lest boka. For eksempel kan du for hvert ord i stikkordregisteret definere eller forklare begrepet og si hvilken sammenheng det inngår i.

Les teksten du har markert, dine egne kommentarer og notater

En av de viktigste grunnene til at du setter streker og symboler i margen, understreker eller overstryker ord, er at dette øker effektiviteten betraktelig når du repeterer. Du konsentrerer deg om det som er uthevet.

Du kan lese det markerte stoffet og dine egne notater med alle de forskjellige lesemåtene.

 

Repeter på flere tidspunkter

Tidspunktet for repetisjonen bør tilpasses:

-           Informasjonsenhetene i det du leser (avsnitt, underkapitler, kapitler, hele boka eller andre informasjonsenheter).

-           Den leseplanen du følger (når på døgnet du leser, hvor du leser og hva du leser på de forskjellige tidspunktene).

-           Din egen biologiske klokke (når på døgnet du er mest eller minst opplagt).

Repeter rett etter at du har lest en informasjonsenhet

Du bedrer hukommelsen, forståelsen og læringen betraktelig hvis du repeterer rett etter at du har lest en informasjonsenhet. Det vil gi en bedre oversikt over helheten og detaljene. Du får også tid til å reflektere mer over stoffet.

Denne repetisjonen kan være meget kjapp. Det er ofte nok at du fotoleser eller skumleser teksten, eller leser det du har uthevet og markert.

Hvor mye du skal lese før du repeterer, avhenger av hva slags stoff du leser. Tungt stoff krever som regel mye repetisjon og bearbeiding. Du må prøve deg fram og finne ut hva som er best for deg.

Repeter etter hver leseøkt

En leseøkt er den tiden du leser før du tar en liten pause. For de fleste vil det fungere bra å lese 30-50 minutter av gangen. Når du har gjort det, repeterer du ved å fotolese, skumlese, hurtiglese eller lese den teksten du har markert.

Hvis du tar notater på en forelesning, bør du repetere med en gang forelesningen er slutt. Å bruke noen sekunder til å fotolese og skumlese notatene, er langt bedre enn å ikke repetere i det hele tatt. Å bruke noen minutter på å repetere er enda bedre. Rett før neste leseøkt eller forelesning bør du også ta en rask repetisjon av stoffet fra forrige gang.

Repeter på slutten av hver dag

På slutten av dagen bør du sette av tid til å repetere det du har lest i løpet av dagen. Hvor mye tid du bruker til repetisjon, avhenger av hvor mye tid du har brukt til lesingen og hva du har lest. Det avhenger også av hvordan du legger opp lesingen din og hvilke tidspunkt på døgnet du er mest opplagt. Hovedregelen er at du leser nytt stoff når du er mest opplagt og repeterer når du er mer sliten.

Repeter etter en dag

Repeter det du har lest dagen i forveien. Det er viktig å sette av tid til en grundig repetisjon av hele gårsdagens lesing. Det trenger ikke være nøyaktig 24 timer etter at du leste det, men det er en stor fordel at du repeterer det dagen etter.

Repeter etter en uke

En gang i uka bør du sette av god tid til repetisjon. Du kan dele denne lange repetisjonsøkten inn i tre deler (de trenger ikke være like lange):

-           Repetisjon av det du har lest i løpet av siste uke.

-           Repetisjon av det du har lest i løpet av siste måned.

-           Repetisjon av det du har lest dette studieåret (for skoleelever og studenter).

Repeter etter en måned

En gang i måneden bør du ha en større repetisjonsøkt enn den ukentlige. Denne repetisjonsøkten kan du dele i tre deler (du trenger ikke bruke like lang tid på hver del):

-           Repeter det du har lest i løpet av siste måned.

-           Repeter det du har lest dette studieåret.

-           Repeter stoff du har lest året før eller enda tidligere som kan være nyttig å huske.

Repeter før stoffet skal brukes, for eksempel før eksamen

Hvis du leser for å bruke stoffet på et bestemt tidspunkt, for eksempel ved en eksamen, en prøve eller et foredrag, bør du sette av rikelig med tid til repetisjon før dette tidspunktet. Leser du i forbindelse med skolegang eller studier, bør du ha vært gjennom alt stoffet grundig før du begynner med repetisjonslesingen før eksamen. Dermed blir den siste eksamenslesingen en slags repetisjonslesing.

For å gjøre eksamenslesingen lettere og bedre, bør du legge opp en leseplan for hele semesteret. Denne planen må du justere underveis. Dermed kan du organisere arbeidet og lesingen slik at du får nok tid til repetisjon på slutten.

De hurtige lesemåtene kan med fordel brukes til en repetisjon kort tid før stoffet skal brukes. Du kan fotolese, skumlese, superlese eller hurtiglese stoffet dagen før eksamen. Du kan også fotolese stoffet eksamensdagen. Men sitt ikke langt utover kvelden dagen før eksamen. Du får til mer hvis hjernen er uthvilt.