Test 7

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Demokratiets verdier

Av Leif-Runar Forsth

 

Demokratiet er basert på verdiene medmenneskelighet, frihet, likhet og selvbestemmelse. Menneskehetens historie kan oppfattes som en søken etter og utvikling mot samfunnsformer som fremmer disse verdiene. 

"Frihet, likhet og brorskap" var den franske revolusjons slagord i 1789. I forskjellige former og utgaver har disse verdiene preget moderne demokratiers historie.

Medmenneskeligheten (eller brorskapet/søsterskapet) er selve forutsetningen for demokratiet. Vi mennesker er sosiale vesener. Samarbeid, samvær, vennskap og kjærlighet er viktig for oss. Vi vet at vi ikke alltid kan oppleve dette med alle mennesker i samfunnet. Men det er dette vi ønsker å oppleve i de menneskegrupper vi er del av. De fleste vil oppleve det som ubehagelig å bli møtt med fiendtlighet selv fra et menneske vi aldri har sett før og aldri kommer til å se igjen. Vi ønsker derfor at samfunnet skal være nærmest mulig en slags stor vennlig flokk der flest mulig mennesker behandler oss som venner.

Frihet er demokratiets grunnmur. Vi er alle født med en sterk trang til frihet. De fleste vil være enig i et demokratisk slagord som "intet menneske skal være slave av et annet menneske". I et demokrati begrenses friheten bare i den grad det er nødvendig for å beskytte andre mennesker. En begrensning i vår frihet til å begå vold mot andre mennesker, gir oss til gjengjeld en beskyttelse mot å bli utsatt for vold fra andre. På den måten kan en begrensning av en frihet totalt sett gi oss større frihet. De viktigste frihetene er de indre friheter som tankefrihet, meningsfrihet, trosfrihet og samvittighetsfrihet. Ytre friheter som ytringsfrihet, talefrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet og vitenskaplig frihet er nødvendige for å ivareta disse indre friheter og for at demokratiet skal kunne blomstre.

Likheten er hovedverdien eller selve hjertet i demokratiet. Den demokratiske likhet er også en følge av menneskets smak for frihet. Den demokratiske likhet er mer en samling av forskjellige former for likheter, enn den er en bestemt form for likhet. Demokratisk likhet er, for det første, lik rett til å delta i styringen av samfunnet. Dette fordi vi alle er en del av samfunnet og dermed også har interesser i det. Likhet betyr også at ingen grupper har spesielle privilegier. Dette kan også bety at samfunnets muligheter skal legges åpne for alle som kan eller vil benytte dem. Det er spesielt viktig at alle skal gis mulighet til å dekke sine grunnleggende behov. I praksis forutsetter demokratisk likhet også et visst minimum av økonomisk likhet.

Demokratisk likhet er også basert på likhet i en mer grunnleggende betydning. Alle mennesker er like mye mennesker. Vi hører til samme art og har alle derfor alle menneskets særegenheter til felles. Felles er de fysiske sider som samme type skjelett, organer og andre fysiologiske egenskaper og funksjoner som hører til arten. Felles er også at alle mennesker kan oppleve glede og sorg, nytelse og smerte, sult og tørst, glede og sinne, håp og fortvilelse, kjærlighet og hat. Vi er også svært like når det gjelder våre mål og drømmer. Mennesket har alltid dannet samfunn ut fra sine menneskelige likheter. Mennesket deltar i et samfunn, ikke for å få det dårligere enn det vi ville hatt det utenfor samfunnet, men for å bedre sin situasjon. Den sosiale og samfunnsmessige likhet i et demokrati springer derfor ut fra en grunnleggende likhet som menneske.

Autonomi (selvbestemmelse. Fra auto = selv og nomos = lov) er selve kjernen i demokratiet. Autonomi betyr at samfunnet styrer seg selv og at den enkelte borger bestemmer over sitt eget liv. Det betyr også at samfunnet lager sine egne lover i motsetning til i et diktatur eller i en avhengig stat der lovene kommer fra noen utenfor folket selv. I et demokrati betyr dette også at folket (velgerne) står over lovgiverne (de valgte) ved at de kan velge og avsette dem. Den demokratiske autonomi henger nøye sammen med de andre demokratiske verdier. Den springer ut fra menneskets behov for frihet til å bestemme over seg selv og til å ivareta seg og sine. I et samfunn som tar hensyn til alle, medfører dette utstrakt likhet. Den demokratiske autonomi er også basert på en grunnleggende tro på mennesket, at det tar ansvar for seg selv og andre og at medmenneskeligheten er en dypt forankret menneskelig egenskap. I demokratiet er dette en selvforsterkende prosess. Den praktiske virkelighet viser at menneskeligheten, medmenneskeligheten og omtanken for andre enn sine egne, ofte er mest utbredt i de demokratiske land.

Vi kan stille spørsmål som: Hvilke verdier bør prege vårt samfunn i framtida? Hvordan kan vi i praksis styrke disse verdiene i det daglige liv?

 

 

Denne artikkelen var på ca 760 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.

Tid brukt (i minutter): 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m 8m 9m 10m
Lesehastighet: 760 380 255 190 150 130 110 95 85 75

 

Gå videre til spørsmålene for lesetest 7 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.

 

Til forsiden