Test 5

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Demokratiet - Den naturlige samfunnsform

Av Leif-Runar Forsth

 

Det er naturlig for mennesket å ville bestemme over seg selv og delvis over andre. Det er også naturlig for mennesket både å samarbeide med og være i konflikter med andre mennesker. Demokratiet er et svar på disse behov og motsetninger.

 

Vi kan forestille oss at mennesket har utviklet sine samfunnssystem fra en slags naturtilstand som eksisterte før de første menneskelige samfunn. Denne naturtilstand er delvis noe vi forestiller oss (dikter opp) og delvis de samfunnsformer vi nå vet/tror har eksistert i de første menneskelige samfunn. I denne naturtilstand levde mennesket i små grupper. Disse hadde alt ansvar for å ivareta og passe på seg selv. De hadde også en slags naturgitt "rett" til å gjøre dette. Denne naturrett tilsvarer dyrenes "rett" til å ivareta seg selv og sine slik de ut fra sin natur vil gjøre det.

Mennesket har utviklet seg med mennesker både som sin viktigste samarbeidspartner og sin farligste fiende. Mennesket har samarbeidet med andre mennesker og kjempet med andre mennesker i all historisk tid. Vi kan derfor tenke oss at et menneskelig samfunn er laget for at vi skal kunne leve i en størst mulig flokk med vennligsinnede. Det enkelte menneske gir derfor fra seg noe av sin naturlige rett til å kjempe for sine egne interesser mot alle andre, for å få de fordeler det er å være en del av en vennligsinnet flokk.

Det meste av dagens komfort og velstand er kommet til ved at mennesker har samarbeidet i store samfunn. Men mennesket trenger ikke bare flokken for beskyttelse og for materielle goder. Vi har også sosiale og åndelige behov. Mennesket er et sosialt vesen som bare fullt ut kan utvikle og utfolde seg når det er del av et menneskelig fellesskap.

Demokratiet er derfor en samfunnsform som legger vekt på at mennesket skal få mulighet til å utfolde og utvikle sine naturlige behov. Dette gjøres blant annet ved å balansere de forskjellige menneskers og gruppers interesser mot hverandre. Dette i motsetning til en del andre samfunnsformer som gir enkelte grupper (for eksempel adelen, de geistlige, spesielle klaner eller etniske grupper) fordeler i forhold til de andre. Demokratiet er også basert på et realistisk menneskesyn. Demokratiet erkjenner at mennesket ikke bare er godt. Det kan også være undertrykkende, egoistisk og ondt. Demokratiet legger derfor stor vekt både på å gi den enkelte frihet og ansvar samtidig som det har mekanismer som beskytter borgerne mot hverandre.

Allerede for mer enn to tusen år siden mente Aristoteles at menneskets sammenslåing i grupper og samfunn var naturlig og nødvendig. Han mente at det begynner med at mann og kvinne må slå seg sammen for å få barn og ender med en stat som skal ivareta innbyggernes interesser og behov. Aristoteles mente også at mennesket har mange ting til felles med dyr, selv om vi på mange måter også er svært forskjellige fra dyrene. Alle dyr ivaretar sine egne interesser. Dette kan være å skaffe mat til seg og sine, å forsvare seg mot fiender eller å forsvare sine territorier. Dette er så grunnleggende for levende vesener at vi kan kalle det en slags naturlig rett. Alle dyrearter har også former for "spilleregler" som regulerer hvordan de skal oppføre seg mot dyr av samme art. Dyr som lever i flokker kan ha omfattende regler for hvordan en oppfører seg i flokken. De har medfødte og tillærte ferdigheter i å omgås andre flokkmedlemmer på måter som er til beste både for det enkelte individ og flokken som helhet. Demokratiet kan derfor også oppfattes som naturlig på den måten at det er den samfunnsform som ligger nærmest det som er den naturlige flokk for mennesket som dyreart.

En viktig side ved demokratiet er derfor å ivareta mindretallet i flokken. Hvis et flertall diskriminerer, undertrykker eller mishandler et mindretall, så gjør flertallet seg til mindretallets fiender. Mindretallet har da ikke lenger fordelene av å være i en vennligsinnet flokk. De har ikke fått igjen det de skulle for å ha gitt fra seg sin rett til å kjempe mot de andre. Og da er selve forutsetningen for samarbeidet brutt. Hvordan flertallet behandler mindretallet gjør forskjellen mellom et demokrati og et flertallsdiktatur.

Spørsmålene vi kan stille er: Hvordan få til mer samarbeid, vennlighet og medmenneskelighet i vårt samfunn? Hva kan vi, helt konkret, gjøre for dette i Norge?

 

 

 

Denne artikkelen var på ca 720 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.

Tid brukt(i minutter): 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m 8m 9m 10m
Lesehastighet: 720 360 240 180 140 120 100 90 80 72

 

Gå videre til spørsmålene for lesetest 5 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.

 

Til forsiden