Test 4

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Demokratiet - Hva og hvorfor

Av Leif-Runar Forsth

 

Demokrati betyr at folket styrer. Demokrati kan også bety at vi bruker gode beslutningsprosesser som slipper til alle meninger. Demokratiet er, grunnleggende sett, en måte å leve sammen på som ikke bare gir bedre beslutninger, men som også bidrar til det enkelte menneskets utvikling og livsutfoldelse. 

Selve ordet demokrati betyr folkestyre. Men demokrati er og kan være mange ting. Demokratiet forbindes ofte med visse former for organisering og styring av et samfunn, med en folkevalgt nasjonalforsamling, med frie og hemmelige valg, med flertallsstyre eller med en måte å leve på. Hvor demokratisk et samfunn er, avhenger av i hvor stor grad fire forhold er oppfylt. For det første, hvor effektiv folkets kontroll med de styrende organer (regjering, kommunestyre etc.) er. For det andre, hvor stor likhet det er mellom borgerne i samfunnet. For det tredje, hvor stor den politiske frihet er. Og sist, hvordan og i hvilken grad flertallet styrer. Graden av demokrati avhenger også av balansen mellom disse fire faktorene.

Direkte demokrati er bare mulig i små grupper. Når gruppestørrelsen vokser, kan vi mennesker rives med av massesuggesjon. Større forsamlinger kan derfor mer bli arenaer for manipulasjon fra dyktige folketalere (et eksempel er Hitlers massemøter) enn for demokratiske beslutningsprosesser. En viktig oppgave i et demokrati er derfor å få til gode debatter og beslutningsprosesser. I et moderne demokrati spør vi ikke bare etter hvor mange som har deltatt, men hvordan debatten og beslutningene har foregått.

Demokrati har ikke bare med frihet til å delta i valg og styre av Stortinget og kommunen. Det handler også om den enkelte borgers frihet til å styre sitt eget liv. Norges mange frivillige organisasjoner er derfor på mange måter vel så viktige deler av vårt demokrati som det at vi kan stemme ved valgene.

I et moderne demokrati kan vi ikke alle være med å bestemme alt. Vi må  velge våre representanter til de styrende forsamlinger som bystyre og storting. Demokratiet krever da en fri konkurranse mellom de som stiller til valg. Fri konkurranse betyr også at alle slipper til på like fot i valgkampene. Massemediers favoriseringer eller diskrimeringer av partier eller kandidater eller store forskjeller i partienes økonomiske midler, kan derfor være en direkte trussel mot den demokratiske prosess.

Makt avstumper. Det er derfor viktig at vi kan ombestemme oss ved neste valg og skifte ut de lederne vi ikke er fornøyd med. Dette krever igjen frie og ansvarsbevisste massemedier som kan gi balansert informasjon om hva de styrende gjør.

Den demokratiske debatt bidrar ikke bare til bedre beslutninger. Den virker også utviklende på de som deltar i eller følger debatten. Noe som igjen kan føre til bedre beslutninger i den neste sak som dukker opp. Demokratiet inneholder derfor en selvforsterkende kvalitetsøkning som vi ikke finner i mer autoritære styresett.

Vi vet alle hvordan diskusjoner med venner og familie kan virke utviklende både på oss selv og vårt forhold til andre mennesker. Demokratiet er derfor også en omgangsform og en måte å leve på som bidrar til utvikling og virkeliggjøring av det enkelte menneske.

I dette ligger også en tro på mennesket. Det betyr en tro på at vi kan lære av erfaring. Det betyr også en tro på at mennesket kan løse sine utfordringer, problemer og motsetninger ved å snakke sammen, og ikke bare ved maktbruk. Demokratiet gir også erfaringer med og dermed troen på det ansvarlige og deltakende menneske, den demokratiske borger som tar ansvar for seg selv og for fellesskapet. Demokratiet er også en tro på at mennesker hører sammen med mennesker. Vi er ikke som enkelte dyrearter, individer som er laget for et liv i ensomhet. Mennesket kan bare fullt og helt utvikle seg som menneske og fullt ut nyte livet, hvis det lever sammen med andre mennesker.

Oppsummert kan vi si at demokratiet i hovedsak er fire ting: 1. Et system der folket selv, direkte eller indirekte, bestemmer. 2. Prosesser (for debatter, valg og beslutninger) der alle borgere og meninger slipper til. 3. En grunnleggende holding til mennesker og samfunnet. 4. En livsstil.

Hovedspørsmålet vi kan stille er: Hvordan kan vi styrke og utvikle vårt demokrati?

 

 

Denne artikkelen var på ca 700 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.

Tid brukt (i minutter): 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m 8m 9m 10m
Lesehastighet: 700 350 230 175 140 110 100 90 80 70

 

Gå videre til spørsmålene for lesetest 4 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.

 

Til forsiden