Test 11

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Den demokratiske samfunnspakt

Av Leif-Runar Forsth

 

Et samfunn er en sammenslutning av mennesker. Alle samfunn baserer seg på en rekke skrevne og uskrevne regler. Til sammen danner disse en slags avtale (pakt) som gjelder mellom borgerne i samfunnet. Det er behov for bedre avklaring av hva den norske samfunnspakten i dag er og bør være i framtida.

 

Mennesket er et sosialt vesen som liker å leve sammen med andre mennesker. Når mennesker lever sammen i små eller store grupper, gjelder en del regler for hvordan en bør oppføre seg i disse gruppene. Vi vet fra egne erfaringer at det som er god tone i en gruppe, ikke nødvendigvis er det i alle andre grupper. På tilsvarende vis har den store gruppen, det norske samfunn, sine regler for oppførsel. En del av disse er nedfelt skriftlig (lover, regler og avtaler) mens andre er uttrykk for skikk og bruk og hva vi oppfatter som riktig eller galt.

Noe av alt dette er mer grunnleggende enn det øvrige. Det finnes regler (skrevne og/eller uskrevne) som gjelder i de fleste menneskelige samfunn. Disse antas derfor å være naturlig for menneskelige samfunn. På en måte gir de en slags grunnavtale eller menneskelig grunnlov for hva som gjelder i menneskelige samfunn. I tillegg har det enkelte samfunn utviklet sin spesielle samfunnsform som også reguleres av skrevne og uskrevene regler. Disse kaller vi for samfunnsavtalen eller samfunnspakten i dette samfunnet.

Den norske grunnloven og dermed utviklingen av det norske demokratiet var sterkt påvirket av tankene om en samfunnspakt, spesielt av den franske filosof Rousseaus bok "Samfunnspakten" fra 1762. En tenkte seg da at samfunnet består av frie mennesker som har sluttet seg sammen til et samfunn. I sin naturtilstand har hvert menneske rett til å ivareta sine egne interesser og til å forsvare seg og sine. Vi vet at menneskelige grupper har kjempet mot andre menneskelige grupper i all historisk tid. For å greie seg mot en fiendtlig gruppe, må et menneske selv være med i en gruppe. Mennesket har derfor utviklet seg med andre mennesker som sine viktigste samarbeidspartnere og sine farligste fiender. Et samfunn er derfor en sammenslutning der medlemmene gjør en avtale om å betrakte hverandre som venner og samarbeidspartnere og ikke kjempe mot hverandre som fiender. Et samfunn gjør det også mulig å løse mange oppgaver som et enkelt menneske eller en liten gruppe mennesker ikke kan få til alene.

Vi er derfor alle med i samfunnet fordi vi har fordeler av det. I de fleste samfunn er det ikke lov til å myrde, stjele eller fysisk skade de andre i samfunnet. Samfunnet skal også legge til rette for at alle skal kunne forsørge seg og sine. For disse fordelene må vi alle til gjengjeld yte noe tilbake. I et moderne og meget sammensatt samfunn er det en mengde lover, regler, plikter og krav. Til gjengjeld har vi også en mengde rettigheter og alle de fordeler og tilbud som et moderne samfunn kan tilby. Det er derfor ikke lett å se alt som inngår i vår moderne samfunnspakt. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er mange av dagens problemer, uenigheter og debatter knyttet direkte til samfunnspakten.

Vårt samfunn er ikke lenger en ren videreføring av vårt gamle norske samfunn. Vi er mer enn noen gang tidligere i vår historie påvirket av og avhengig av mennesker og grupper utenfor vårt land. Vi har også mange landsmenn og kvinner som stammer fra andre kulturer. Moderne vitenskap og teknologi har ført til store endringer. Samfunnsendringene vil antakelig bare gå hurtigere og hurtigere. Enkelte grupperinger står på siden av samfunnet. De utenlandske kriminelle bander som opptrer i Norge, er mer fiender av det norske samfunn enn de er en del av den norske samfunnspakten. Slike fiendtlige "stater" i staten er også noe nytt som vårt samfunn ikke har utviklet fullgode beskyttelsesmekanismer mot.

En grunnleggende samfunnsdebatt og demokratidebatt er derfor også en debatt om samfunnspakten. De foregående tankene om demokratiet er da også innlegg i en debatt om den moderne norske samfunnspakten. Denne debatt må stille spørsmål som:

- Hvordan vil vi at det norske samfunn skal være?

- Hva er vår drøm for framtidssamfunnet?

- Hvilke verdier skal ligge til grunn i vårt samfunn?

- Hvilke rettigheter skal det enkelte menneske ha?

- Hvilke krav kan og bør vi stille til medlemmer av vårt samfunn?

- Hvilke krav bør vi stille til de som skal opptas som nye medlemmer av vårt samfunn?

- Hva kan og bør vi gjøre mot de som truer vårt samfunn?

 

Denne novellen var på ca 750 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.

Tid brukt (i minutter): 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m 8m 9m 10m
Lesehastighet: 750 375 250 190 150 125 110 90 80 75

 

Gå videre til spørsmålene for lesetest 11 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.

 

Til forsiden