Test 10

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Demokratiet mot fascismen

Av Leif-Runar Forsth

 

Demokratiets farligste fiende og motpol er diktaturet i form av fascismen. Den farligste trusselen fra fascismen i Norge i dag er ikke fra nye fascistiske partier eller organisasjoner, men at slike trekk og ideer skal få grobunn i ellers demokratiske mennesker og systemer.

 

"Nazismen oppsto ikke i 30-tallets Tyskland og forsvant ikke i 1945. Den er et uttrykk for dypt forankrede tendenser som ofte er levende inne i oss og omkring oss." Dette mente Harald Ofstad som regnes som en av våre fremste spesialister på nazismen. Professor Andenæs som hadde en sentral plass i rettsoppgjøret mot medlemmene av det norske Nasjonal Samling, sa: @Hva er nazismen? Er den en sekt med et begrenset antall medlemmer, slik at en utrydder nazismen ved å slå ned på disse bestemte personer? Er det ikke heller en åndsretning med brutalitet, intoleranse, rasehovmot, forakt for rettsprinsipper som kjennetegn ... B og det er denne ånd som må bekjempes hvis seieren skal bli av varig art.@

Egentlig er fascismen en politisk retning fra Mussolinis Italia (fasces var et knippe greiner med en øks mellom som var brukt som maktsymbol i det gamle Rom). I dag brukes fascisme også som en samlebetegnelse for en del politiske retninger. Hitlers tyske nasjonalsosialisme (nazismen) regnes i denne sammenheng som fascisme. Det er mange forskjeller mellom de fascistiske retningene, men en regner ofte med tre karakteristiske fellestrekk: En sentralt samlet makt; Oppfatningen av samfunnet som et organisk, selvstendig vesen og Irrasjonalismen (bevisst tilsidesettelse av logikk og fornuft). Aksepten for bruk av makt regnes også som en del av fascismens tankegods.

Fascismen vil ha en sentral samling av makt på en eller noen få hender. Dette begrunnes med at noen påstås å være mye dyktigere til å ta beslutninger enn andre. De kan også påstås å ha sin makt eller visdom fra Gud eller på andre måter. Fascismen kan inkludere folkets vilje. Men da er det herskeren selv som på en mer eller mindre mystisk måte forestilles å være folkets vilje eller et uttrykk for den. Drømmen om den gode, allvitende hersker sitter dypt i mange. I dag oppfattes denne drømmen som et slags umodent forsøk på å komme tilbake til barndommens trygghet da vi trodde (eller opplevde) at voksne var kloke og snille mennesker som kunne ta bedre vare på oss enn det vi kunne selv. Demokratiet baserer seg på et mer realistisk menneskesyn. Det finnes ingen som (på alle de områder ledelsen av et samfunn krever) er så mye klokere enn alle andre. Vi vet også at selv kloke og gode mennesker kan komme til å ivareta spesielle interesser mer enn de burde. Vi vet også at folk flest er fornuftige og ansvarlige mennesker som både kan og vil være med å bestemme. Historien har da også vist at de demokratiske land i hovedsak er bedre ledet enn de diktatoriske. Vi kan møte dette fascistiske trekket i dag (oftest i moderat form) på flere måter: For mye tro på ekspertene eller de flinke. Nedvurdering eller forakt overfor spesielle grupper eller enkelte mennesker. Godkjenningen av at noen bestemmer for mye over andre.

Fascismens andre hovedidé er at staten (eller samfunnet) er en slags organisk helhet som står over og har andre interesser enn innbyggerne. De italienske fascister sa selv at i fascismen var innbyggerne til for staten, mens i de liberale demokratier var det omvendt, staten var til for de enkelte menneskene. Denne problemstillingen møter vi ofte i et moderne demokrati. Mediene er fulle av eksempler der lokalbefolkningen mener at myndighetene fatter vedtak og handler mot deres interesser. I et demokrati vil det ofte skje at enkelte gruppers interesser må vike for flertallets beste. Det er politikernes oppgave også å ta slike upopulære beslutninger. Men faren ligger i at det ikke alltid er samfunnets interesser som blir ivaretatt. Det kan være særgruppers interesser. Eller det kan være at politikere eller offentlig ansatte mer rir sine prinsipper og ideer enn å ta vare på helheten. Det er også en fare at mindretallets interesser settes for mye til side i forhold til flertallets. I demokratiet skal det alltid tas tilstrekkelig hensyn til mindretallet (noe som i lengden også er til beste for flertallet). Det er derfor lett å se hvordan denne fascistiske faren også truer et moderne demokrati.

Fascismens tredje hovedprinsipp er irrasjonalismen. Det betyr at fascismen (i motsetning til demokratiet) ikke har som ideal å bruke fornuften så godt som mulig når en tar beslutninger (i demokratiske beslutninger forsøker vi i hvert fall å opptre fornuftig). Den fascistiske irrasjonalitet baseres delvis på at beslutninger skal tas mer ut fra følelser og intuisjon enn ut fra saklige og logiske vurderinger. Dette prinsippet henger delvis sammen med de to forrige, da det ikke er alle som får ta disse beslutningene. Det er de mektige lederne. Ett av den italienske fascismes ti bud het: "Mussolini har alltid rett". I den tyske nazistiske ideologi het det om Hitler: "Han er selv bærer av folkets kollektive vilje." Denne formen for irrasjonalitet møter vi sjelden direkte i dagens norske politikk. Men politisk argumentasjon og propaganda kan ofte bevisst appellere mer til følelsene enn til fornuften. Og vi kan bli oppfordret til å velge et parti mer på grunn av en persons egenskaper enn på grunn av det vedkommende står for politisk. Så heller ikke på dette området er vi vaksinert mot fascismen.

Bruk av makt (og vold) og "retten" til å bruke makt er også sentralt i fascismen. Det burde ikke være noen tvil om at vårt samfunn er plaget av makt- og voldsbruk. Det er ikke uvanlig med aksept for bruk av vold (ofte mot de vi synes "fortjener det"). Dette er kanskje mest utbredt utenfor det politiske liv, til og med innen familier. Men massemediene er fulle av eksempler på folk som føler seg overkjørt (og ofte er det) av sterke offentlige eller andre organisasjoner. Vi kan også oppleve at vold blir brukt i politisk sammenheng i Norge. Kanskje er det derfor på dette området fascismen utgjør den største trussel mot vårt demokrati. Eller som vår store dikter Arnulf Øverland sa det" "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."

Viktige spørsmål vi bør stille, er: Hva kan vi gjøre for å  motvirke det fascistiske tankegodset hos oss selv og i vår kultur? Hva kan gjøres for å hindre at enkeltmennesker eller grupper overkjøres?

 

Denne artikkelen var på ca 1060 ord. Regn ut din lesehastighet (antall ord du har lest per minutt) sånn omtrentlig ved hjelp av tabellen under.

Tid brukt             (i minutter): 1m 2m 3m 4m 5m 6m 7m 8m 9m 10m 11m 12m
Lesehastighet: 1060 530 345 265 210 175 150 130 115 105 95 90

 

Gå videre til spørsmålene for lesetest 10 for å finne ut hvor god forståelse du har av teksten.

 

Til forsiden