Reflekterende Lesing

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Reflekterende lesing betyr å tenke gjennom og bearbeide det du leser. Ofte vil du bruke mer tid på tenkningen enn på lesingen.

 

Arbeid aktivt med teksten

Reflektere på tekstens premisser

Koble det du har lest til din egen virkelighet

Auditiv bearbeiding

Tanke- og følelsesmessig bearbeiding

Anvendelse og mestring

Strategi for reflekterende lesing

Refleksjon er bearbeiding i hjernen

Se teksten i en større sammenheng

Visuell bearbeiding

Kinestetisk bearbeiding

Andre synsvinkler

Veksle mellom forskjellige lese- og refleksjonsmåter

Oppgaver til dette emnet

 

Arbeid aktivt med teksten

 

Din hensikt og mål med å lese en tekst kan være i samsvar med forfatterens tanke, eller helt annerledes. En forfatter av en bok om birøkt kan ha som hensikt å overbevise leserne om birøktens fortreffeligheter, og å gjøre dem i stand til å bli dyktige og tilfredse birøktere. Din hensikt med å lese om birøkt kan kanskje bare være å få en oversikt over hva birøkt går ut på eller at du bare er interessert i å vite hva slags bityper som finnes i Norge. I så fall er du en annen type leser enn den forfatteren egentlig har skrevet for. Du vil ofte kunne lese boka på en annen måte enn det forfatteren hadde tenkt og likevel ha stort utbytte av den.

For å lese godt og lære effektivt bør du, som Kipling, stille spørsmål. For eksempel:

-           Hvem er teksten skrevet for?

-           Hva prøver forfatteren å formidle? Hva er hensikt og mål med teksten?

-           Hvordan forsøker forfatteren å formidle budskapet eller stoffet? Med forklarende tekst? Med eksempler? Med oppgaver? Med figurer? På andre måter?

-           Hvordan har forfatteren ment at du skal arbeide med teksten? Lese den? Lese og tenke? Gjøre oppgavene? Annet?

-           Hvorfor skal du lese denne teksten?

-           Hvordan har du tenkt å lese og arbeide med teksten?

-           Når skal du lese teksten?

Refleksjonen kan foregå på følgende måter:

Arbeid med teksten ut fra tekstens forutsetninger

Reflekterende lesing er å tenke gjennom hva teksten egentlig betyr. Det er også å finne sammenhenger mellom forskjellige deler av teksten. Vi bruker det som står ett sted til å analysere og forstå det som står et annet sted.

Vi kan lage egne notater og tegninger ut fra teksten for å forstå den lettere, og for å få en bedre oversikt.

Vi kan også stille kritiske spørsmål til det forfatteren påstår. Er det sant? Hvilke fakta og argumenter understøtter hans påstander? Og hvilke går imot? Hva mener jeg selv?

Analyser ut fra egne erfaringer, kunnskaper og meninger

Vi analyserer teksten i forhold til våre egne erfaringer, kunnskaper og meninger. Vi kan også legge merke til hvilke tanker og følelser teksten framkaller i oss, og hvilke assosiasjoner og analogier det kan gi.

Arbeid med teksten i forhold til andre kunnskapskilder

Vi kan lese hva andre tekster sier om de samme temaene. Det kan være å finne ut mer om enkelte detaljer, kontrollere påstander eller slå opp ord. Vi kan også vurdere tekstens opplysninger og påstander mot virkeligheten. Når en lærebok i kjemi sier at 96 % sprit brenner med en blå flamme, kan vi sjekke om dette virkelig stemmer.

Anvend stoffet

Refleksjon kan også være å anvende det du har lest. For eksempel å løse oppgaver eller å prøve ut metoder og teknikker. Vårt ønske er at du skal anvende det du leser og lærer i denne boka!

 

Refleksjon er bearbeiding i hjernen

Når vi reflekterer lagrer vi stoffet i forskjellige deler av hjernen. Det opprettes også nye forbindelser mellom de forskjellige lagringsplassene i hjernen. Dette kan føre til ny kunnskap, forståelse og innsikt.

Det finnes ulike måter å bearbeide stoffet på. Vi kan dele inn bearbeidingen i følgende hovedgrupper:

Logisk bearbeiding

Dette er en bearbeiding ut fra den logiske struktur som teksten er framstilt etter og som ligger i stoffet som framstilles. Det kan være å:

-           Reflektere på tekstens premisser.

-           Se teksten i en større sammenheng.

-           Koble det du har lest til din egen virkelighet.

Auditiv bearbeiding

Den auditive bearbeidingen kan være å:

-           Lese teksten høyt for deg selv.

-           Formulere ordene taust med leppe og tunge.

-           Bruke din indre stemme.

Visuell bearbeiding

Den visuelle bearbeidingen kan være å:

-           Se for seg det teksten handler om.

-           Bearbeide og reflektere via visualisering.

-           Se for seg selve teksten, hvor og hvordan det står på sidene.

Kinestetisk bearbeiding

For tekster som beskriver bevegelse, betyr dette å utføre bevegelsene. Kinestetisk bearbeiding er også å reflektere over teksten mens du beveger deg. Det vil aktivisere hjernen på en annen måte.

Tanke- og følelsesmessig bearbeiding

Tanke- og følelsesmessig bearbeiding er å slippe fram, legge merke til og bearbeide de følelser og tanker som framkalles av teksten.

Annen bearbeiding

Andre måter å arbeide med en tekst på kan være å:

-           Finne andre synsvinkler.

-           Anvendelse og mestring.

-           Veksle mellom lesemåter og refleksjonsmåter.

 

Reflektere på tekstens premisser

Å reflektere på tekstens premisser, er en type logisk bearbeiding. Hensikten er å bedre forstå det som formidles i teksten. Du bør ha oppfattet hvilket budskap teksten faktisk formidler, før du arbeider videre med den på andre måter.

Nedenfor gjennomgås ulike former for slik refleksjon.

Les på linjene - tekstens direkte mening

Å lese på linjene er å se på det som bokstavelig talt står skrevet. Teksten vil likevel kunne oppfattes ulikt fordi leserne har forskjellige kunnskaper, erfaringer og holdninger til det teksten handler om.

Les mellom linjene - tekstens underforståtte meninger

Å lese mellom linjene er å se på det som indirekte står skrevet eller som er underforstått. Teksten må da inneholde referanser til noe som er kjent for at vi skal forstå meningene som formidles. Et eksempel er: Han kastet inn håndkleet. Bokstavelig talt kan det bety at han kastet håndkleet fra seg. Men det kan også bety at han ga opp eller forlot sin stilling. Sammenhengen og vår kunnskap om det som beskrives, vil avgjøre hvordan vi oppfatter det som står skrevet.

Et annet eksempel er: Hun kom inn i stuen og kikket seg rundt. Mannen satt godt tilbakelent i sofaen og så på TV. - I dag er det onsdag, sa hun. I tillegg til å være en opplysning om hvilken ukedag det er, kan det også bety at i dag skal noe skje eller gjøres. For eksempel at onsdag er dagen for gulvvask!

Teksten kan derfor inneholde andre budskap enn de som står direkte i ordene og setningene.

Les bak linjene  - teksten i større sammenheng

Å lese bak linjene er å se på hvilken sammenheng teksten inngår i. Dette uttrykkes ikke direkte i teksten. Det kan være å finne ut hvorfor forfatteren har skrevet teksten, eller hvilke antagelser han eller hun bygger på. Det kan også være å finne ut hvordan forholdene var på den tiden teksten ble skrevet. Hvis vi for eksempel leser en artikkel om likestilling skrevet for over femti år siden, bør vi også prøve å forstå innholdet ut fra den situasjonen og tiden den ble skrevet i.

Et annet eksempel kan være et debattinnlegg i en avis, der vi forstår sammenhengen ut fra tidligere debattinnlegg i samme sak.

Gå fra helhet til del og fra del til helhet

Hovedprinsippet i lesestrategi er oversikt - detaljer - oversikt. Det er lettere å lese og oppfatte detaljer når du vet hva hele teksten dreier seg om. Du vet hvor detaljene hører hjemme i helheten. Det er hovedgrunnen til at du bør skaffe deg en oversikt over teksten og dens innhold, før du begynner å lese og bearbeide detaljene.

Når du har fått med deg detaljene, kan du på nytt konsentrere deg om helheten. En rask repetisjonslesing kan da gi en ny og bedre oversikt og forståelse.

Les definisjoner

Mange fagtekster inneholder definisjoner av ord og begreper som brukes i teksten. Kanskje kan viktige deler av teksten nettopp gå ut på å forklare fagområdets ord og begreper. Mange bøker inneholder forklaring av viktige ord og begreper bakerst.

En fin måte å skaffe seg en første oversikt over temaene i teksten på, er å lese definisjonene før du begynner å arbeide grundigere med teksten. I tillegg til at dette gir en første forståelse av viktige deler av teksten, vil det også skjerpe oppmerksomheten og nysgjerrigheten for det du skal lese.

Du kan også lese annen litteratur i tillegg, som inneholder definisjoner av begreper innenfor det fagområdet du arbeider med.

Les framover - ikke hopp tilbake og les om igjen

Hovedregelen er at du ikke skal hoppe tilbake når du leser. Tilbakehopp gjør lesingen usammenhengende, og du oppfatter faktisk mindre enn om du ikke hoppet tilbake.

Men det finnes unntak fra denne regelen. Tilbakehopp kan være fornuftig ved reflekterende lesing. Du kan hoppe tilbake for å tenke gjennom noe som sto tidligere i teksten ut fra noe som står lengre ut, for eksempel hvis du skal gjøre sammenligninger, finne forklaringer eller sammenhenger.

Finn sammenhenger

En viktig del av den reflekterende lesingen er å tenke gjennom hvordan det som står i teksten henger sammen. Det kan være i forhold til struktur og innhold i teksten, eller til andre ting du har lest eller erfart.

Hjernekart er en nyttig notatteknikk for å finne sammenhenger og få struktur i stoffet.

Tenk over det du leser

Å reflektere kan være at du tenker gjennom påstandene og opplysningene i teksten. Det kan også være å visualisere eller å dvele mer ved de bilder teksten skaper inne i deg.

Når du leser ordtaket En fugl i hånden er bedre enn ti på taket, kan du se for deg ti fugler som sitter på taket og en som sitter i hånden din. Men for å få en forståelse av ordtaket, må vi tenke gjennom hva dette egentlig betyr utover det å være en beskrivelse av fugler. Eksemplet viser at du ofte kombinerer forskjellige måter å reflektere på.

Forfatteren Kjell Aukrust karakteriserte i en bok sin bror med en setning: Bror min leste bøker frivillig. For å få en forståelse av denne korte og fyndige setningen, må vi kanskje se for oss hvordan broren ivrig leste bøker frivillig. Vi må også forestille oss at dette foregikk i et miljø der de andre barna ikke leste bøker frivillig.

Still spørsmål til teksten

En viktig måte å reflektere på, er å stille spørsmål til teksten. Dermed kan du lese for å finne svarene på disse spørsmålene, enten direkte eller indirekte.

Eksempler på spørsmål er:

-           Hva handler denne teksten om?

-           Hvorfor er de forskjellige delene av teksten tatt med?

-           Hvordan stemmer de forskjellige deler av teksten med hverandre?

-           Er det som står i teksten i overensstemmelse med det jeg ellers vet?

-           Hva støtter uttalelsene i teksten og hva taler mot?

-           Hva er jeg enig i? Hva er jeg uenig i?

-           Hva kan jeg bruke dette til?

 

Se teksten i en større sammenheng

En annen type logisk bearbeiding, er å se teksten i en større sammenheng. Du kan tenke gjennom hvordan det du leser henger sammen med andre ting du kjenner til.

Mange tekster er skrevet i en annen tid eller et annet sted. Du kan da tenke gjennom hva på denne tiden eller stedet som kan ha påvirket forfatteren og det hun skriver.

I en bok om ledelse kan du finne påstanden: Noe av det viktigste en leder må gjøre, er å behandle alle sine medarbeidere med respekt. Du kan da tenke gjennom hva det har stått i andre bøker om ledelse. Du kan også finne fram til andre bøker som handler om ledelse, samarbeid, motivasjon og lignende ting og se hva de skriver om dette.

 

Koble det du har lest til din egen virkelighet

En tredje type logisk bearbeiding er å koble det du har lest til din egen virkelighet. Dette kan du gjøre på følgende måter:

Bruk dine kunnskaper og erfaringer

Du kan tenke gjennom og vurdere det du leser i forhold til dine egne kunnskaper og erfaringer.

I forbindelse med eksemplet om ledelse, kan du tenke gjennom situasjoner når du eller andre har blitt behandlet med respekt. Hvordan opplevde du dette? Du kan også tenke gjennom eksempler der du eller andre ikke har blitt behandlet med respekt. Hvordan opplevde du dette? Så kan du stille deg spørsmål som: Hvordan vil det virke på meg om mine ledere behandler meg med respekt? Hvordan vil det motsatte virke? Hvordan behandler jeg andre? Hvordan virker det på dem?

Et annet eksempel er denne boka om lesing. Den anbefaler meget sterkt at du trener for å bli bedre til å lese. For å vurdere om det er fornuftig, kan du tenke gjennom andre ferdigheter du har og hvordan du har fått dem. Du har mange eksempler. Det mest nærliggende er kanskje hvordan du måtte trene og trene for å lære å lese. Et annet kan være hvordan du trente for å lære ferdigheter som å spise med kniv og gaffel, sykle, spille fotball eller sjakk. De erfaringer du har med å trene for å lære ferdigheter, kan også komme til nytte når du skal vurdere treningsopplegget for å bli bedre til å lese.

Finn analogier til det du leser

Analogi betyr noe som ligner. Du bruker analogier både for å forstå og huske. Hvis du ser, leser eller hører om noe, så kan det få deg til å tenke på andre ting som ligner.

For eksempel kan produksjonen av et produkt i en bedrift få deg til å tenke på et stafettlag. Ulike personer bringer produktet eller stafettpinnen videre fra avdeling til avdeling, fra begynnelsen til slutt. En slik analogi kan være nyttig for å forstå prosessene og samspillet bedre i en bedrift.

For ting som er viktig å huske eller forstå, kan du prøve å finne analogier. Når du er godt trent til å bruke analogier, vil de komme hurtigere opp i hjernen. De som er dyktige til å undervise, bruker ofte analogier til å forklare vanskelig stoff på en mer lettfattelig måte.

Finn assosiasjoner

Assosiasjon betyr sammenheng. Å assosiere betyr å finne sammenhenger. Mange av assosiasjonene vil være logiske, men ikke alle. Ser du en kinoannonse, tenker du kanskje på en gang du var på kino. Eller kanskje kommer du på helt andre ting som ikke har noe med kino å gjøre i det hele tatt.

Assosiasjoner henger sammen fordi de hører til hendelser som henger sammen i vårt liv. For eksempel kan lukten av plommer få deg til å tenke på torget i Stavanger en sensommerdag. Dette fordi du en gang for mange år siden gikk på torget i Stavanger og luktet og kanskje smakte på plommer.

For å bruke de mulighetene du har til å oppfatte, forstå og huske, må du også bruke hjernens assosiative ferdigheter. Når du reflekterer over det du leser, betyr det at du tenker etter hvilke assosiasjoner det gir deg. Assosiasjoner kan knyttes til alle dine sanser.

Assosiasjoner gjør at du kobler større deler av hjernen til det du leser og til lagringen av dette. Assosiasjoner kan også gjøre at du knytter det du har lest til flere sanseinntrykk. Begge deler styrker forståelsen og hukommelsen. Det kan også gjøre det lettere å framkalle det du har lest fra hukommelsen. Noen ganger kan du ved å huske assosiasjonen også huske det du leste.

Assosiasjoner avspeiler hvordan virkeligheten henger sammen i hjernen din. Hjernen lagrer og forstår ikke bare via logiske strukturer og sammenhenger, den lagrer og forstår også assosiativt. Det er derfor viktig for forståelsen og hukommelsen at du bruker assosiasjoner i den reflekterende lesingen.

Finn det nye eller det uvante

Det er ofte lettere å huske ting vi kjenner fra før, og som inngår i velkjente og forståtte sammenhenger. På den annen side vil hjernen legge spesielt merke til det som er helt nytt, annerledes eller avvikende. For å huske bedre, kan vi derfor spørre oss selv om hva som er nytt eller spesielt med det vi leser i forhold til de andre delene av stoffet, og i forhold til andre kunnskaper og erfaringer vi har.

 

Auditiv bearbeiding

Du bearbeider teksten auditivt for å:

-           Lagre den i de auditive delene av hukommelsen.

-           Knytte forbindelser mellom de forskjellige delene av den auditive hukommelsen.

-           Knytte forbindelser mellom den auditive hukommelse og andre deler av hukommelsen.

-           Skape nye forbindelser og ny forståelse.

Du kan bearbeide teksten auditivt slik:

Les høyt for deg selv

Leser du høyt for deg selv, oppfattes teksten av større deler av hjernen. Du vil kunne oppfatte både ordene, sammenhengene og logikken i språket på en annen måte enn om du leste stille (visuelt). Høytlesing vil også gjøre det lettere å huske teksten.

Høytlesing kan egne seg når du leser dikt, lærer språk eller leser stoff som er spesielt viktig å oppfatte, forstå eller huske. Ofte kan det være fornuftig å lese høyt ting du selv har skrevet, for å få et bedre inntrykk av det.

Mange tenker også klarere hvis de snakker høyt med seg selv. Du kan snakke høyt med deg selv når du tenker over muligheter og problemer, reflekterer over det du leser eller når du gjenkaller det du har lest.

Leser du for å lære og huske stoff, kan det være lurt å lese det inn på bånd. Du kan da spille det av for å repetere og for å bedre forståelsen. Det kan du for eksempel gjøre mens du ligger på ryggen og slapper av, sitter på bussen eller går tur.

Ulempen ved å lese høyt er først og fremst at lesehastigheten blir lav. Derfor er det begrenset med stoff vi greier å komme gjennom når vi leser høyt. Det er viktig å kunne oppfatte og huske ting også når du ikke har anledning til å lese det høyt. Med andre ord bør vi beherske både visuell og auditiv lesing

Formuler ordene taust med leppe og tunge

Vi oppfatter ordenes klang når vi uttaler dem høyt eller taust med leppe og tunge. En slik taus uttale kan være på sin plass når vi leser språk og samtidig vil øve inn uttalen.

Å lese eller snakke taust gir de samme fordeler som å lese eller snakke høyt, men det virker ikke like sterkt.

Ulempen ved en slik taus uttale når vi leser er at det senker lesehastigheten og vi blir fortere slitne.

Lytt til din indre stemme - hør ordene inne i deg

Å lese med en indre stemme blir enkelte ganger regnet som en lesefeil. Noen ganger kan det likevel være hensiktsmessig å gjøre dette, for eksempel ved reflekterende lesing.

Ofte vil vi automatisk høre den indre stemmen når vi leser en tekst. Når vi leser et brev fra en vi kjenner, kan vi nærmest høre han eller hun snakke. Har vi hørt en forfatter eller en foreleser snakke om et tema og så leser det de har skrevet etterpå, kan vi på en måte "høre" dem uttale ordene når vi leser. Vi kan også gjenkalle noe andre har sagt til oss, eller i fantasien forestille oss at vi hører noen si noe. Vi kan også høre vår egen indre stemme ved å snakke inne i oss.

Å "høre" teksten på denne måten inne i seg, kan gi mange av de samme fordelene som ved å uttale teksten høyt eller taust med leppene og tungen.

Ulempen er at også denne formen for indre "høring" av teksten kan senke lesehastigheten. Men den indre stemmen vil vanligvis ikke være noe stort problem før du kommer opp i lesehastigheter over 1000 ord i minuttet.

 

Visuell bearbeiding

Svært mye av det vi husker og forstår skjer via bilder. Det er fordi så mye av den informasjonen vi får kommer via synet. Vi bearbeider teksten visuelt av samme grunner som for den auditive bearbeiding.

Visualiser det du leser

Å visualisere er å se noe for deg med ditt indre blikk. Leser du setningen Jenta stupte ut i vannet, så kan du se for deg ei jente som stuper. Informasjonen vi får via det skrevne ord kan vi oppfatte, forstå og huske bedre hvis vi oversetter det til bilder. Visualisering av ord og uttrykk er gjennomgått nærmere her.

Reflekter med visualisering

Du kan også visualisere utover det som står direkte i teksten. Et eksempel er påstandene i denne boka om at trening kan gjøre deg bedre til å lese, og gi deg større glede og utbytte av lesingen. Da kan du se for deg forskjellige situasjoner der du leser og hvordan du vil få lest mer når du blir bedre. Du kan også se for deg hva det vil føre til, f.eks. at du får større utbytte av en hobby, blir dyktigere på jobben eller får bedre karakterer på skolen.

Tren med visualisering

Du kan allerede visualisere og gjør det ofte. En god og effektiv måte å visualisere på, er å dagdrømme. Du kan for eksempel bruke visualisering for å lære nye ferdigheter. Med trening kan du bli enda dyktigere til å visualisere og til å bruke visualisering i nye situasjoner og sammenhenger.

Visualisering er en av de gylne nøkler til bedre forståelse og hukommelse

Vi kan visualisere oss som lesere. Du kan også visualisere hvordan du bruker det du har lest eller husker det når du trenger det til en eksamen.

Vi vil si det så sterkt: Visualisering er en av de gylne nøkler til bedre kunnskaper, ferdigheter, forståelse og hukommelse.

Bruk derfor visualisering i de tilfeller du kan.

Lag tegninger

Mye av det som er skrevet kan også framstilles ved hjelp av tegninger og figurer. Det kan bedre forståelsen, oversikten og hukommelsen. Hjernekart er en effektiv notatteknikk som kombinerer tekst og bilder.

 

Kinestetisk bearbeiding

Hvis teksten handler om bevegelse, er det nødvendig å utføre bevegelsene for å lære og forstå. Du kan ikke lære å svømme bare ved å lese om svømming.

Også for andre tekster kan kinestetisk bearbeiding være nyttig. Bevegelse og endrede kroppsstillinger vil gjøre at andre deler av hjernen aktiviseres. Det vil påvirke hvordan den bearbeider det du tenker på.

Bearbeid en tekst kinestetisk ved å tenke gjennom den mens du har kroppen i forskjellige stillinger eller beveger deg. Gå en tur mens du tenker på noe du har lest. Ofte vil du oppleve at det klarner eller at du får nye ideer. Når du sitter hjemme eller på kontoret og leser bør du ha minst én pause i timen. Strekk på bena ved å bevege deg litt rundt. Det virker stimulerende på hjernen.

 

Tanke- og følelsesmessig bearbeiding

Hvilke følelser en hendelse har frembrakt, kan være viktigere og ha gjort større inntrykk enn selve hendelsen. Vår hukommelse for følelser er derfor også viktig. Våre følelser kan være av avgjørende betydning for hvordan vi forstår og opplever en tekst.

Vi brukte eksemplet med påstanden: Noe av det viktigste en leder må gjøre, er å behandle alle sine medarbeidere med respekt. Hvordan du oppfatter denne påstanden, kan avhenge svært av hvilke følelser det tidligere har frambrakt i deg når du ble behandlet med respekt eller ikke.

Mange tekster vil automatisk frambringe følelser. En thriller kan framkalle spenning og nysgjerrighet. En roman eller et dikt kan framkalle de fleste følelser. En viktig del av bearbeidingen kan derfor være å la følelsene komme fram, og å legge merke til dem. Kanskje kommer de av seg selv. Kanskje må vi spørre oss selv om hvilke følelser og tanker teksten og bearbeidingen av den framkaller.

 

Andre synsvinkler

I mange tekster er en viktig del av refleksjonen å finne andre synsvinkler enn forfatterens. Et eksempel er politisk propaganda. Du vil kanskje høre de andre partenes synspunkter før du gjør deg opp din egen mening. Et annet eksempel er en bok med råd om trim. Du vil kanskje ha andres synspunkter og forslag før du lager ditt et eget treningsprogram.

Å finne andres synsvinkler kan også være å leve deg inn i andres situasjon. Hva ville jeg mene og føle hvis jeg var i andres situasjon? Eller hva ville andre mene og føle hvis de var i min situasjon? Hvilke argumenter ville de komme med?

Du kan også finne andre synsvinkler ved å spørre andre mennesker, lese i annen litteratur eller prøve det ut selv.

 

Anvendelse og mestring

Mange tekster er lærebøker. For å mestre stoffet kan det være nødvendig å prøve det i praksis. For å se hvilket resultat en matoppskrift gir, må du lage maten. For å lære deg et golfslag slik det er beskrevet i en bok, må du øve på det. For å forstå matematikk, må du løse oppgaver.

Noen ganger kan det også være nødvendig å prøve ut i praksis før du i det hele tatt forstår hva som står i teksten. Hvis det står at det er ubehagelig å vaske seg i en fjellbekk, så vet du ikke hvorfor, før du har prøvd det!

Den praktiske treningen vil også gjøre deg mer oppmerksom når du leser teksten på nytt. Du vil merke deg relevant og nyttig informasjon og forstå ting på en bedre måte.

 

Veksle mellom forskjellige lese- og refleksjonsmåter

Lesemåter som hurtiglesing, superlesing, fotolesing, skumlesing og skanning har sin plass også i den reflekterende lesingen. Du kan kombinere de ulike lesemåtene for å finne fram til hva som er interessant. Dette kan du så arbeide grundigere med ved hjelp av reflekterende lesing.

Vanligvis vil du også veksle mellom de forskjellige måtene å reflektere over en tekst på. Det kan være en fordel å bruke de forskjellige refleksjonsmåtene samtidig, for å knytte flere forbindelser i hjernen. Et eksempel er å bruke auditiv og visuell bearbeiding samtidig.

 

Strategi for reflekterende lesing

Reflekterende lesing bruker vi på stoff som er viktig å oppfatte, huske og forstå. Det passer også til argumenterende eller propaganderende tekst som reklame, politisk eller religiøs propaganda og ellers der noen forsøker å overbevise oss om noe.

En strategi for reflekterende lesing består av følgende hovedtrinn:

1  Forberedelse

Forberedelsen består av:

-           Klargjøre hensikt og mål med den reflekterende lesingen. Det kan være å forstå stoffet, huske det og kunne bruke det.

-           Velge hvordan du skal arbeide med stoffet.

-           Bestemme hvor mye tid du vil bruke på å arbeide med teksten.

-           Lese gjennom med en hurtigere lesemåte som fotolesing, skumlesing, hurtiglesing eller superlesing for å få god oversikt over detaljene i teksten.

-           Velge hva du skal lese reflekterende og på hvilken måte.

2  Lese reflekterende

Å lese reflekterende er å lese gjennom og bearbeide stoffet slik du har valgt ovenfor. Etter hvert som du forstår mer av innholdet vil du tilpasse og velge andre måter å reflektere på.

I det reflekterende arbeidet kan det også være nyttig å bruke en eller flere av de andre lesemåtene.

3  Etterarbeid

Etterarbeid er først og fremst å tenke gjennom om du har oppnådd hensikten og målene med den reflekterende lesingen. Etterarbeid kan være selvhøring, repetisjon, oppgaveløsning eller å lage notater. Du kan også vurdere på hvilken måte du skal fortsette arbeidet med stoffet. Lese mer? Trene? Gjøre flere oppgaver?

Etterarbeid kan også være å lese hurtig gjennom teksten. Dette kan gi deg ny oversikt og bedre forståelse.

Til forsiden