Gode leseforhold

 

Home
Leseteknikker
Lesemetoder
Lesestrategier
Repetisjon
Vanlige lesefeil
Gode leseforhold
Test deg selv
Treningsopplegg
Treningsoppgaver
Undervise lesing
Innholdsliste
Om oss

Lesingen påvirkes av hvilke forhold du leser under. Sitter du riktig? Får du nok lys og luft? Vi vil he gjøre deg klar over hvilke faktorer som påvirker lesingen din og hvordan du kan legge forholdene til rette for god lesing. Vi vil også ta for oss hvordan du kan bedre konsentrasjonen din når du leser.

 

Det fysiske arbeidsmiljøet

Mentale forhold

Hva ødelegger konsentrasjonen?

Bli kvitt konsentrasjonsproblemer

Oppfatning og forståelse

Bruk viljen

Andre fysiske forhold

Forhold til andre mennesker

Legg forholdene til rette for god konsentrasjon

Gi hukommelsen bedre muligheter

Styrk motivasjonen

Oppgaver til dette emnet

 

Legg det fysiske arbeidsmiljøet til rette

Det fysiske arbeidsmiljøet er stedet der du arbeider og leser. Det omfatter rommet, lysforhold, støyforhold, temperatur osv. Omgivelsene vil påvirke hvor godt og konsentrert du leser. Alt som påvirker sansene dine, kan virke forstyrrende.

Godt lys er viktig for øynene

Du bør ha godt lys på teksten du skal lese. Godt lys betyr at lyset ikke er for sterkt og ikke for svakt. For svakt lys gjør det vanskeligere å se ordene. Dermed må du anstrenge deg mer og du blir fortere sliten. For sterkt lys kan irritere øynene slik at du får vondt i øynene når du leser lenge. Sterkt lys kan også gjøre at du myser, og det vil gjøre deg fortere sliten.

Det beste leselyset er dagslys, men i praksis kan det være vanskelig å bruke det. Det kan skyldes beliggenheten til leseplassen eller at du leser på tider da det ikke er godt nok dagslys. Men dagslyset kan også bli altfor sterkt, for eksempel hvis sola står rett på teksten du leser.

Bruker du en lampe, bør lyset komme inn over venstre skulder hvis du er høyrehendt, og over høyre hvis du er venstrehendt. Dermed vil du ikke skygge så mye for lyset når du bruker hånden til å understreke eller gjøre notater. Det er ofte bedre med to lyskilder; en fra høyre og en fra venstre. Det gir et jevnere og bedre lys på hele arbeidsflaten.

I tillegg bør du ha lyskilder som opplyser rommet så det ikke blir for store kontraster mellom det du leser og omgivelsene. Store lyskontraster kan virke belastende for øynene.

Hjernen trenger god luft

Alle levende celler i kroppen trenger oksygen for å fungere, også cellene i øynene og hjernen. Hjernen utgjør 2% av kroppsvekten, men står for hele 20% av oksygenforbruket. Forskjellen på god og dårlig luft (nok eller for lite oksygen) kan gi en forskjell i arbeidskapasiteten på 20-30% eller enda mer. Du bør derfor sørge for god ventilasjon og luft i det rommet der du leser. Har du mulighet til det, kan det noen ganger være fint å sitte ute og lese.

Passe temperatur - ikke for varmt og ikke for kaldt

Kroppen og hjernen fungerer forskjellig avhengig av temperaturen rundt deg. Blir det for kaldt, fryser du. Blir det for varmt, blir du sløvere og arbeidskapasiteten går ned. En god arbeidstemperatur under lesing er mellom 18 og 22 grader. Prøv deg fram og finn ut hva du liker. En god regel er at det er bedre å ha det litt for kaldt enn for varmt, og heller kle seg litt ekstra.

Rolige omgivelser bedrer konsentrasjonen

Det er vanskelig å konsentrere seg hvis det stadig skjer ting rundt deg. Du bør derfor ha en leseplass der du ikke blir forstyrret av lyd. Hvis dette er vanskelig å få til, kan du bruke ørepropper eller øreklokker.

 

Legg andre fysiske forhold til rette

I tillegg til arbeidsmiljøet er det andre fysisk forhold som påvirker lesingen. Det er hvordan du organiserer leseplassen, og hvordan lesestillingen og din fysiske helsetilstand er.

Ha en fast leseplass  organisert for lesing

Hvis du leser for å studere eller som en del av jobben, bør du ha fast leseplass som er organisert for lesingen. Det betyr at du kan sette deg ned når du ønsker det og ha alt du trenger tilgjengelig. Det gjør det lettere å studere og arbeide og komme inn i gode lesevaner.

Ha en avslappet lesestilling som gir fri pusting

Du kan for så vidt lese i alle slags stillinger, hvis du liker det. Det viktigste er at du finner en stilling som er bekvem for kroppen. Det betyr at du ikke får ubehagelige muskelspenninger, men at du sitter eller ligger godt og kan puste fritt og naturlig. En god lesestilling er å sitte rett i en stol med rett rygg.

La plasseringen av teksten lette lesingen

Mange foretrekker å ligge i en hvilestol eller en sofa med puter når de leser. Det kan gi en behagelig avslappet stilling, men gjøre det vanskelig å understreke og ta notater. Det kan også være anstrengende for armene og nakken. Prøv deg fram ved å variere lesestillingen.

Den beste grunnstillingen for lesing er antakelig å sitte med boka foran seg i passende høyde slik at du ikke trenger å bøye hodet framover. Arket skal være slik at teksten er rett i forhold til deg. Du bør holde hodet rett når du leser.

For å slippe å bøye hodet kan du ordne det slik at boka står på skrå foran deg i passe høyde. Du kan legge noe under boka eller bruke et bord der du kan skråstille platen.

Du bør ha passe avstand til teksten. Ikke lenger vekk enn at du lett kan lese bokstavene, men heller ikke for nær øynene. Det kan anstrenge øynene og gi deg hodepine. Det gjør det også vanskeligere å se større deler av teksten med et blikk. En god avstand mellom øynene og boka er 40-50 cm, men dette vil avhenge av bokstavenes størrelse og synet ditt.

 

Bla effektivt

Når du skal lese med stor hastighet, må du også bla på en hensiktsmessig og rask måte. Du bør la hånden ligge klar i en bestemt stilling, slik at du kan gripe arket og snu det så fort du har lest nederste linje på siden.

Prøv deg fram og øv på forskjellige teknikker for å bla om. Hvis du leser mye og raskt, kan det være en fordel å beherske forskjellige blateknikker slik at du ikke blir sliten i armene og hendene.

Pust riktig

Hvor mye oksygen kroppen tar opp, avhenger ikke bare av oksygeninnholdet i lufta du puster inn. Du må også puste riktig. Det betyr å puste dypt slik at du bruker hele lungekapasiteten. Magen, brystkassa og skuldrene må kunne bevege seg fritt. Dette er en av de viktigste grunnene til at du bør ha en god lesestilling. Den beste lesestillingen for pustingens skyld er rett rygg og rett nakke.

Riktig pusting bidrar også til at du slapper bedre av og blir mer konsentrert.

Musikk kan forstyrre eller være til hjelp

Musikk virker i utgangspunktet forstyrrende på lesingen. Når du leser, tar du inn informasjon gjennom øynene og via mental bearbeiding i hjernen. Å ta inn andre sanseinntrykk gjennom ørene samtidig, gjør at du bruker mindre hjernekapasitet på lesingen og bearbeidingen. Musikken kan også forstyrre konsentrasjonen. Dette er selvsagt avhengig av musikktypen og volumet på musikken.

Mange liker likevel å ha musikk når de leser. Det kan være en form for lydbarriere mot andre og mer forstyrrende lyder utenfra. En del superlæringsmetoder, f.eks. Lozanov-metoden, bruker en spesiell type klassisk musikk under innlæringen (Schuster og Gritton, 1988). En av musikkens viktigste funksjoner under denne typen læring er å sette hjernen i alfatilstand slik at det blir lettere å lære.

En god lesestilling kombinert med avslapningsøvelser kan gi samme eller bedre effekt enn musikk gir.

Få nok søvn og hvile

Det er vanskelig å lese konsentrert når du er trøtt. Gode søvnvaner er derfor viktig også for leseeffektiviteten.

Du bør ha regelmessige hvilepauser når du leser. Korte pauser på noen minutter der du sitter eller ligger med øynene igjen og slapper av, er bra. Det er også bra med litt mosjon innimellom lesingen. Bare det å reise seg opp, gå litt rundt omkring og strekke og bøye på seg noen minutter hjelper på konsentrasjonen.

En enkel og effektiv måte å hvile hjernen på er å bruke det såkalte nøkkeltrikset. Du holder et nøkkelknippe i hånden mens du sitter behagelig i en stol. Hånden henger slik at nøkkelknippet kan falle på gulvet. Lukk øynene og slapp av. Når du sovner faller nøkkelknippet i gulvet og du våkner av lyden. Da vil du føle deg mer opplagt.

Autogen trening, yoga, selvsuggesjon, meditasjon og Silva-metoden kan også lære deg å slappe av raskt og effektivt. Dermed får du effektiv hvile.

Leser du til langt utover natta vil din lesekapasitet være betraktelig redusert dagen etter. Skal du opp til eksamen bør du derfor unngå sen kveldslesing dagen før.

Finn gode lesetidspunkt

Du bør tilpasse lesetidspunktene etter når du er i best stand til å lese. For eksempel er noen mest opplagt om morgenen mens andre er mest opplagt om kvelden. Hvis du studerer, kan du lese stoffet grundig på de tidene du er mest opplagt og repetere, lage notater eller skaffe deg oversikt når du begynner å bli trøtt og sliten.

Vær avslappet når du leser

Du lærer bedre, konsentrerer deg bedre og husker bedre hvis du er avslappet når du leser. Fysisk avslapning bidrar også til at du blir mer mentalt avslappet.

En god lesestilling gjør at du lettere kan slappe av. Å puste dypt og rolig virker også avslappende. I tillegg er det å ta pauser ved å legge seg ned og koble av innimellom også bra.

Bruk briller eller kontaktlinser hvis du trenger det

Når du leser, er du avhengig av synet. Mange av de som har vanskeligheter med å lese eller som fort blir slitne av lesing, trenger briller. Selv om du ikke vet det, kan du være nærsynt eller langsynt eller ha skjeve hornhinner. Skjeling er også ganske vanlig. Det kan derfor være lurt å ta en tur til optikeren for å få sjekket synet og eventuelt få lesebriller eller kontaktlinser.

 

Bedre de mentale forholdene

De mentale forholdene påvirker i stor grad hvordan du tilegner deg kunnskaper og ferdigheter. Spesielt er søvn viktig for at du skal fungere godt.

La søvnen og underbevisstheten behandle det den skal

Forsøk viser at søvn er viktig for forståelsen og hukommelsen (Rose, 1985). Under søvnen bearbeides og ordnes informasjonen som hjernen har fått i løpet av dagen.

Våre tanker og inntrykk bearbeides i hjernen både når vi er våkne og når vi sover. Mye av dette skjer altså uten at vi er det bevisst. Disse ubevisste prosessene kan vi si foregår i en slags underbevissthet.

Det er viktig at du får bearbeide dine tanker og inntrykk. For at du skal kunne fordøye og forstå det du leser, må det behandles av underbevisstheten. Dette skjer vanligvis automatisk. Det finnes også metoder for å bruke underbevisstheten mer aktivt, se for eksempel Forsth (1998).

Ser du TV før du legger deg om kvelden vil du drømme om det du har sett. Da vil ikke underbevisstheten behandle og bearbeide like godt det som er skjedd med deg i løpet av dagen.

Leser du stoff som er spesielt viktig for deg, kan du sørge for bedre bearbeiding i søvne ved å repetisjonslese stoffet rett før du legger deg. Det holder å fotolese eller skumlese det.

 

Forhold til andre mennesker

Lesingen påvirkes også av forholdene du har til andre. Miljøet (de psykososiale forhold) på arbeidsplassen, skolen eller hjemme påvirker både din trivsel og helse, og kan virke både stimulerende og hemmende på lesing og læring.

For at elever skal lære best mulig, er det ikke nok med god studieteknikk, flinke lærere og interessante fag. Elevenes forhold til seg selv, de andre elevene, lærerne og skolen kan ha vel så mye å si for læringen.

 

Hva ødelegger konsentrasjonen?

Det er en direkte sammenheng mellom konsentrasjon, forståelse og hukommelse. Bedrer du en av dem, blir også de andre bedre. Det meste av det som er gjennomgått her på hurtiglesing.no, vil bidra til bedre konsentrasjon, hukommelse og forståelse.

Følgende liste oppsummerer faktorer som kan redusere konsentrasjon, hukommelse eller forståelse:

-           Manglende motivasjon eller interesse.

-           Manglende oversikt og kunnskaper om emnet eller dårlig ordforråd.

-           Manglende lesestrategi.

-           Upassende lesemåte eller lesehastighet.

-           Passiv lesing.

-           Dårlig blateknikk.

-           Dårlig notatteknikk.

-           Forstyrrende lesemiljø eller andre dårlige leseforhold.

-           Mental ubalanse, stress og bekymringer.

-           For lite hvile og få pauser.

-           Lite fysisk aktivitet.

-           Gal pusteteknikk.

-           Dårlig kosthold eller for lite vann.

 

Legg forholdene til rette for god konsentrasjon

Konsentrasjonsevnen kan trenes opp på samme måte som andre ferdigheter. Tony Buzan mener at konsentrasjonsevnen kanskje er den viktigste faktoren som har bidratt til mange av de store tenkernes suksess (Buzan, 1991).

Du kan konsentrere deg

Det er ikke vanskelig å konsentrere seg. Vi er alle flinke til det. For eksempel hvis vi ser en god film eller leser en god bok, kan vi sitte konsentrert i flere timer av gangen uten pause.

Mange av oss klager likevel på at vi har vanskelig for å konsentrere oss. Vi bør derfor vite hvorfor vi blir konsentrerte eller mister konsentrasjonen. Dermed har vi muligheten til å legge forholdene bedre til rette slik at vi oftere er konsentrerte når vi ønsker det.

Legg forholdene til rette for konsentrasjon

For at hjernen skal fungere best mulig, må du legge forholdene til rette. Det betyr bl.a.:

-           Klargjør hva som er hensikten og målet med lesingen.

-           Bruk en god lesestrategi og hensiktsmessige lesemåter.

-           Aktiv lesing med markering og notering.

-           Repeter, repeter og repeter.

-           Legg forholdene til rette

-           Oppklar misforståelser og myter om lesing, slik at ikke dårlig leseteknikk som følge av dette distraherer deg fysisk eller mentalt.

-           Bedre helse, trivsel og ernæring.

 

Bli kvitt konsentrasjonsproblemer

Selv om vi alle er flinke til å konsentrere oss, kan de fleste ha konsentrasjonsproblemer av og til. Første skritt for å gjøre noe med dette, er å bli klar over hva som egentlig forstyrrer konsentrasjonen. Neste skritt er å finne ut hva du kan gjøre med det.

Dårlig motivasjon, holdning og innstilling

Konsentrasjonsproblemer kan skyldes mangel på motivasjon, interesse eller forståelse for hvorfor du skal lese stoffet. Du må da finne ut hva som kan være interessant og nyttig å lese eller lære, og hvordan du kan bruke det til glede og nytte for deg selv .'

Du kan også mangle selvtillit. Du kan tro at: - Dette greier jeg ikke lese. - Dette greier jeg aldri å forstå. - Dette greier jeg i hvert fall ikke huske. En slik innstilling er ofte en selvoppfyllende profeti. I stedet bør du si til deg selv: - Dette greier jeg. - Jeg blir flinkere og flinkere. - Jeg kan konsentrere meg.

Å si positive ting høyt til seg selv, er viktig hvis du vil øke sannsynligheten for å lykkes.

Bedre leseferdigheter og leseteknikk er ikke alltid nok til å bedre selvtilliten. Men lærer du det som er gjennomgått i denne boka, vil du i hvert fall kunne lese raskere og bedre, og huske og forstå mer.

Du krever av deg selv at du skal forstå alt

Konsentrasjonsproblemer kan også skyldes at du har for høye ambisjoner. Du kan bli frustrert og motløs når du leser noe du ikke forstår. Det er imidlertid normalt å ikke forstå med en gang.

Forfatterne av "Hurtiglesing Superlesing- Fotolesing" har i sine studier vært nødt til å lese lærebøker som har vært så vanskelige at vi knapt har forstått noe ved første gjennomlesing. Vi måtte derfor presse oss til å lese gjennom flere ganger uten å forstå mye. Først ved tredje eller fjerde gjennomlesing begynte forståelsen å bli noenlunde bra.

Hjernen arbeider med det vi leser både bevisst og ubevisst, slik at vi ofte forstår mer enn det vi er klar over. Forståelsen vil også gradvis øke med tiden etter hvert som underbevisstheten bearbeider stoffet og det modnes.

Hvis du ikke forstår det du leser, kan du:

-           Lese gjennom med reflekterende lesing. Bruk god tid på å tenke. Du bør også repetere det du har lest tidligere.

-           Lese videre uten å tenke og gruble for mye over det du ikke forstår. Ved en av repetisjonene kan du tenke grundigere gjennom det som var vanskelig.

Manglende forståelse av ordene

Konsentrasjonsproblemer kan også skyldes manglende forståelse av ordene i teksten. Du kan ha for lite ordforråd og får ikke tak i innholdet. Dermed glipper konsentrasjonen.

Løsningen på dette problemet er enkel, selv om den kan kreve en del arbeid. Du må rett og slett lære deg flere ord og hva de betyr. Det kan du gjøre ved å merke deg ordene du ikke forstår når du kommer til dem, for eksempel ved å sette en liten hake i margen. Senere kan du slå opp ordene i en ordliste eller i en fremmedordbok.

For dårlige forhåndskunnskaper

Konsentrasjonsproblemer kan oppstå når du har for dårlige forhåndskunnskaper. Det fører til at du ikke forstår innholdet i teksten. Dårlige forhåndskunnskaper kan være at du har dårlig forståelse av det du tidligere har lest. Her finnes det ingen lett løsning. Ved å bruke det du lærer i denne boka, vil du forstå og huske bedre. Ved å lese mer bøker, aviser og tidsskrifter vil du kunne øke dine basiskunnskaper om forskjellige emner. Du kan også regelmessig friske opp kunnskapene dine, for eksempel ved å arbeide slik som foreslått i denne boka.

Dårlige arbeidsvaner

Konsentrasjonsproblemer skyldes ofte dårlige arbeidsvaner. Dårlige arbeidsvaner i forbindelse med lesing kan være:

-           Gal lesemåte og dårlig leseteknikk.

-           Galt lesetidspunkt.

-           Dårlige vaner ellers.

-           Mangel på hvile og avkobling.

-           Dårlige arbeidsforhold.

Følger du rådene her, vil du kunne få bedre arbeids- og lesevaner.

Problemer og bekymringer

Konsentrasjonsproblemer kan også skyldes problemer og bekymringer. Det kan være fysiske plager eller for eksempel problemer med økonomien, konflikter på arbeidsplassen eller forhold til familie og venner. Slike ting tar lett konsentrasjonen vekk fra lesingen.

Vi kan forsøke å gjøre noe med problemene og bekymringene. Greier vi å løse eller minske dem, vil det forstyrre lesingen mindre. Selv om vi ikke greier det, vil vissheten om at vi prøver, kunne roe ned tankevirksomheten noe.

Lesing kan være et effektivt hjelpemiddel til å fri oss fra bekymringene en stund. Det kan engasjere, more eller glede oss. Lesingen kan derfor være det som gir oss overskudd til å møte problemer og vanskeligheter i livet. Selv om vi ikke kan eller får gjort noe med årsaken til problemene og bekymringene, har vi likevel godt av å kunne koble av en gang i blant. God leseteknikk og gode lesevaner gjør det lettere å ta fri fra problemene en stund.

 
 

Gi hukommelsen bedre muligheter

 "Fordelen med dårlig hukommelse er at man flere ganger kan glede seg over de samme tingene for første gang."

-Fredrich Nietzsche

Men heldigvis kan vi også bedre hukommelsen!

Modell for hukommelsen

Vi deler ofte hukommelsen inn i kortidshukommelsen (KTH) og langtidshukommelsen (LTH). Vi vet ikke eksakt hvordan hukommelsen fungerer i hjernen. Men vi vet at det skjer ulike kjemiske og elektriske prosesser, og at det finnes ulike sentra i hjernen hvor ord, bilder, følelser mv. ligger lagret.

For å huske det du leser, må du gå gjennom tre trinn:

1          Oppfatte informasjon du leser. Det går inn i KTH.

2          Overføre informasjonen fra KTH til LTH.

3          Kunne gjenkalle fra hukommelsen, dvs. overføre fra LTH til KTH.

 

Å lagre er noe annet enn å gjenkalle

Du har sikkert opplevd at du ikke greier å gjenkalle noe du ønsker, for eksempel et navn. Så, etter en tid, dukker navnet plutselig opp i hodet ditt. Dette viser at informasjonen lå lagret i hukommelsen. Du husket det, men greide ikke å gjenkalle det fra langtidshukommelsen til kortidshukommelsen  når du ønsket det.

Det holder derfor ikke å lagre det. For å bruke en informasjon som ligger lagret i hjernen, må du også kunne gjenkalle den.

Hukommelse og gjenkalling kan trenes opp på samme måte som andre fysiske og mentale ferdigheter. Hukommelsen blir bedre hvis du legger forholdene til rette for det. Hjernekart er et eksempel på en notatteknikk som er godt tilpasset den måten hjernen fungerer og lagrer informasjon på. Bruk av hjernekart fører til økt hukommelse og forståelse av stoffet.

Du kan bedre hukommelsen ved å:

-           Bedre leseferdighetene.

-           Øke konsentrasjonen.

-           Bedre bearbeidingen av stoffet og øke forståelsen.

-           Repetere flere ganger og gjenkalle det du skal huske.

-           Legge forholdene bedre til rette, både de fysiske og mentale.

-           Bruke en god notatteknikk, for eksempel hjernekart.

Avslappet konsentrasjon

Hjernen oppfatter ofte mer når du er avslappet og rolig. Du bør derfor prøve å slappe mest mulig av når du leser. Gode arbeidsforhold, inkludert lite forstyrrelser, vil bidra til at du slapper bedre av. Når du leser effektivt og konsentrert, vil det i seg selv føre til at du slapper bedre av.

God pusteteknikk er også  viktig. Pust med magen og brystet. Vær avslappet i skuldrene. Ta noen dype drag en gang i blant.

Én ting om gangen

Hjernen kan koordinere og gjøre mange ting samtidig. Du kan snakke samtidig som du går og ser deg rundt. Men noen aktiviteter krever mye hjernekapasitet. Dette gjelder spesielt lesing og bearbeiding av stoff. Derfor er det begrenset hva du ellers kan holde på med samtidig med at du leser. Det er også begrenset hvor mange forskjellige emner du effektivt kan arbeide med i løpet av en dag, spesielt hvis du skal lære nytt stoff.

For å konsentrere deg bedre og dermed huske mer, bør du konsentrere deg om én ting om gangen. Begrens antall forskjellige emner i løpet av en dag. Det kan også være gunstig å skille arbeidet med å få oversikt og studere detaljene.

Å konsentrere deg om én ting av gangen betyr også at du legger forholdene til rette slik at du ikke blir forstyrret eller må gjøre andre ting under lesingen.

Få oversikt over helheten og finn strukturer og sammenhenger

Oversikt er viktig for hukommelsen. Dess bedre du forstår og kan koble det du leser til andre ting du vet eller har erfart, dess bedre vil du huske det. Ved å bruke en god lesestrategi og anvende reflekterende lesing kan du lettere se helheten, strukturen og sammenhenger i stoffet du leser.

Unngå unaturlige husketeknikker - visualiser i steden

I mange bøker om hukommelse anbefales en del husketeknikker som i første omgang kan virke effektive, men som i andre omgang er mer uheldige. Det kan være å lære lange lister med ord som du skal bruke til å koble sammen det du skal huske. Det kan også være å knytte det du skal huske til noe som er så spesielt at du dermed greier å huske det. Vær forsiktig med å bruke slike teknikker. De kan ødelegge eller forstyrre helheter, strukturer og logiske, assosiative og analoge systemer som hjernen bruker til å forstå og lagre stoff.

Vi anbefaler å bruke mer naturlige visualiseringsteknikker i stedet for. For eksempel hvis du skal handle en del varer i en butikk du har vært i før, kan du på forhånd se for deg hvor du skal gå og hva du skal plukke med deg. Når du så kommer i butikken vil du huske ruten og hvilke varer du skal ha.

 

Oppfatning og forståelse

Når vi leser vil oppfatningen av teksten ofte skje på følgende måte:

1  Se ordene

For å kunne lese et ord, må vi kunne se det. Synet vårt, i tillegg til blant annet lyset og avstanden til teksten, er helt avgjørende for hvor godt vi ser ordene. Trening på riktig øyebevegelse, å lese ord som bilder og øke lesesynsfeltet gjør det lettere å se ordene når vi leser.

2  Oppfatte ordene

Det neste skrittet er å oppfatte hvilke ord som står der. Du har kanskje opplevd at du har misoppfattet et ord og trodd at det har stått noe annet enn det som virkelig sto.

For å oppfatte et ord med et raskt blikk, må du ha sett ordet før. Trening på riktig øyebevegelse, å se ord som bilder, å øke lesesynsfeltet og presse opp lesehastigheten gjør det lettere å oppfatte ordene hurtig.

3  Forstå ordenes mening

For å oppfatte et ords mening, må vi vite hva ordet betyr. Vi må raskt kunne koble til de assosiasjoner, analogier og minner vi har i forholdet til ordene. Trening på å se ord som bilder og på å koble ordene og deres mening, gjør at vi lettere oppfatter ordenes mening.

4  Forstå innholdet i teksten

For å forstå innholdet teksten formidler, må vi først forstå ordene. Deretter må vi etablere bilder og forestillinger om tekstens innhold og se for oss hva som beskrives. Til dette er det viktig og nødvendig med forhåndskunnskaper om det teksten handler om. Det kan være noe som er gjennomgått tidligere i samme tekst, eller i andre tekster vi har lest før. Våre generelle kunnskaper og erfaringer er også avgjørende for hvor godt vi forstår innholdet.

Ved å arbeide med teksten slik som forklart i denne boka, vil du i mange tilfeller kunne bedre din forståelse av det du leser.

 

Styrk motivasjonen

Høy motivasjon vil gjøre at du er mer konsentrert, oppfatter og forstår raskere, og husker bedre. Noe av det viktigste du kan gjøre for å få større utbytte av lesingen, er å styrke motivasjonen. Det kan du gjøre slik:

Klargjør lesingens hensikt og mål

Når du vet dette, vil du automatisk være mer motivert for å lese, oppfatte, forstå og huske.

Finn det positive

En av de mest effektive måtene å styrke motivasjonen på, er å finne det positive i det du leser eller ved at du leser det. Du kan også styrke motivasjonen ved å se hvilke fordeler det kan gi deg om du tilegner deg de kunnskapene som faget tilbyr.

Selv de mest kjedelige fag og de mest unyttige opplysninger inneholder noe positivt. I det minste vil det gi en mulighet til å øve leseferdigheter, hukommelse og konsentrasjon. Selv for de som misliker et fag som matematikk, vil det gi en utmerket anledning til å trene logisk tenkning og til å tilegne seg ferdigheter og forståelse, noe du vil ha mye nytte av mange ganger i livet. Selv for de som misliker språk, er det en fin anledning til å lære seg mer om logikk, struktur og hvordan mennesker tenker og kommuniserer. Slike kunnskaper vil alle ha nytte av.

Det er vel så viktig å styrke holdningene til de fag og det stoff du allerede liker, som de du synes er kjedelige. Ved å gjøre det interessante enda mer interessant og det morsomme enda morsommere, vil du lære raskere og bedre, bli flinkere og flinkere og få mer og mer ut av faget. Det er derfor ofte viktigere å styrke deg selv i det du allerede er flink i. Det vil også kunne gi deg selvtillit og energi til å styrke deg i det du er mindre flink i.

Bedre din innstilling og holdning til lesing og det du leser

Motivasjonen påvirkes av vår innstilling og holdning til lesing og det vi leser. Hvis du har en positiv innstilling til skolearbeidet, studiet eller lesing i forbindelse med jobben, vil dette resultere i at du oppfatter, forstår og husker mer. Du kan påvirker innstillingen din på flere måter. Å si positive ting til seg selv er viktig. Det å tenke gjennom fordelene du oppnår ved å lese, både på kort og lang sikt, er også viktig.

Du kan også bedre din innstilling ved å gjøre erfaringer og lære av dem. Når du lærer de lesemåtene og leseteknikkene som er gjennomgått i denne boka, blir du flinkere til å oppfatte, forstå og huske. Det vil gi deg en mer positiv opplevelse av lesingen, noe som igjen vil påvirke din framtidige innstilling til det å lese.

Våre holdninger er ikke noe som er konstant og uforanderlig. De utvikles gjennom hele livet. Arbeid aktivt og bevisst for å styrke dine positive holdninger til lesingen.

Oppfør deg motivert

Du kan oppføre deg slik at du framkaller de ønskede følelsene. Hvis du oppfører deg slik du ville gjøre hvis du var høyt motivert, vil det kunne føre til at du blir mer motivert.

Du kan påvirke dine innstillinger, holdninger og tro ved si positive ting til deg selv. Du kan for eksempel si høyt eller inni deg:

-           Dette får jeg til.

-           Jeg blir flinkere og flinkere til å lese.

-           Jeg blir stadig bedre til å lese.

-           Jeg er dyktig til å .... (sett inn selv).

-           Jeg blir dyktigere og dyktigere i .... (sett inn selv).

Dette virker både på de bevisste og ubevisste delene av hjernen. Det virker sterkere hvis du samtidig handler i overensstemmelse med det du forteller deg selv.

Øk din selvtillit  - ha tro på deg selv

Fotballtrener og pedagog Nils Arne Eggen skriver i sin bok Godfoten

"Sjøltillit er den viktigste forutsetninga for å kunne prestere i alle sammenhenger. Men det er bare det at sjøltillit ikke er noe vi har, men får. Sjøltillit er summen av alle de positive opplevelsene vi har hatt i de situasjonene vi er blitt satt til å løse." 

Dårlig selvtillit og manglende tro på deg selv kan svekke motivasjonen. Hvis du er overbevist om at du ikke kan greie å gjøre noe, vil du sannsynligvis få bekreftet dette. Du vil gi opp tidligere og si til deg selv: - Hva var det jeg sa! Dermed får du ikke mange positive opplevelser å bygge din selvtillit på.

Tror du mer på deg selv og dine evner, vil du prøve mer og bedre, og kanskje er det det som skal til for å lykkes.

Som det går fram av denne boka, er hjernen din så fantastisk at du har all grunn til å tro på deg selv. Selv om du ikke greier å få til alt du prøver på med en gang, vil du med trening og utholdenhet oppnå mye mer enn du trodde var mulig.

Du kan bedre din selvtillit slik:

-           Minn deg selv på alt du har fått til tidligere (dine positive opplevelser).

-           Minn deg selv på at hjernen din er en superdatamaskin med en enorm kapasitet du kan bruke mye mer av.

-           Bruk arbeidsmetoder som virker, for eksempel slike som forklart i denne boka. Slik får du flere positive opplevelser.

-           Vær motivert.

 

Mangelen på selvtillit kan også skyldes et for høyt ambisjonsnivå, mer enn at du ikke er flink nok. Setter du for store krav, vil du også mislykkes oftere. Forsøk å justere ambisjonsnivået litt ned slik at du greier å nå de målene du setter.

En god framgangsmåte er å sette deg mange små delmål der du er sikker på å greie de fleste. Disse målene kan være skritt på veien til et langt større og vanskeligere mål. Dermed kan du lettere nå hovedmålet, eller i hvert fall komme nærmere enn hva du ellers ville ha gjort.       

Vi legger stor vekt på at du setter deg mål for lesingen og for lesetreningen. Ved å bruke leseplaner og treningsprogram vil du øke sannsynligheten for å nå målene.

En av de beste måtene å styrke din selvtillit på, er å styrke din oppfatning av andre mennesker. Hvis du blir flinkere til å se andre menneskers dyktighet og gode sider, blir du også flinkere til å se dine egne. Hvis du mener at alle mennesker er noe verdifullt bare i kraft av å være mennesker, så opplever du også deg selv som verdifull.

 


 

Bruk viljen  - ditt viktigste hjelpemiddel i lesing

 "En god vilje kjenner ingen umuligheter."

-Henrik Ibsen

 

En av menneskets viktigste og beste egenskaper er viljen. Vi kan selv bestemme oss for hva vi vil gjøre og at vi skal gjøre det. Vi er i stand til å presse oss når det er nødvendig. Viljen er vårt viktigste hjelpemiddel også når det gjelder å lese og trene. Vi må ville lese og vi må ville oppfatte, forstå, huske og lære det som står i teksten. Vi må ville bli bedre til å lese.

 Viktige råd når du er ukonsentrert, urolig eller mangler motivasjon:

-           Press deg til å lese. Da vil du gradvis øke konsentrasjonen.

-           Glipper konsentrasjonen, så rett bevisstheten mot det du skal lese igjen og fortsett lesingen.

-           Ta regelmessig med pauser. Beveg deg litt. Si positive ting til deg selv og om det du skal lese og lære.

 

 

Til forsida